JAN TYSTAD

Vi møter Terje Sjeggestad i nemndens trivelige kontorer i Oslo City, han minner om at forrige gang vi møttes var rollene annerledes. Da kom han fra Juss Buss og bad om at jeg intervjuet en eritreisk flyktning som skulle kastes ut, dette var midt på 1970-tallet. Resultatet ble at eritreeren fikk bli i Norge.

Forståelse

— Har du forandret synspunkter eller forstår du fortsatt hvorfor folk flykter fra krig og nød?

— Alle som står i fare for å bli forfulgt, skal selvsagt fortsatt ha asyl i Norge og hadde jeg vært far i et land med dårlige oppvekstvilkår, ville jeg nok ha gjort det samme, nemlig å forsøke å få barna til et bedre land, selv om vi ikke var i direkte fare i hjemlandet.

— Tror du det blir færre asylsøkere etter hvert?

— Nei.. Tallene på asylsøkere har gått opp og ned siden UDI (Utlendingsdirektoratet) ble opprettet i 1988. Det er 40 millioner flyktninger i verden og det er viktig at vi tar vår del. Det bør vi gjøre i større grad, også når det gjelder kvoteflyktninger.

— Er det mange som forsøker å svindle dere?

— Uttrykket «svindle» bruker jeg ikke. Det er klart at noen forsøker å lure norske myndigheter og det er vår jobb å avsløre om det de sier er sant eller ikke.

Vi sitter med en rekke avisklipp fra de siste ukene på bordet foran oss. Blant annet et intervju med kommunalminister Erna Solberg med tittelen «Asylsøkere skal sendes hjem til Irak med tvang», som sto i Bergens Tidende.

Kastes ut

— Kan du si noe om tilbakesending av flyktninger?

— Ingen som virkelig er flyktning sendes tilbake, men det kan skje med asylsøkere, som etter grundig prøving, viser seg å ikke være i fare for å bli forfulgt. Foreløpig er det ikke mulig å sende asylsøkere tilbake til de sørlige deler av Irak, men det er godt mulig for irakere å reise til de kurdiske områdene i nordlige Irak, dit er det for mange trygt å reise, sier Sjeggestad.

— Hva med land som Somalia, Afghanistan og Etiopia?

— Det finnes fredelige områder som Somaliland, men i de sørlige delene av Somalia slåss klanene fortsatt mot hverandre. Derfor kan man ikke sende noen dit. Man kan heller ikke si at alle fra Afghanistan, Eritrea eller Etiopia kan sendes tilbake, man må vurdere hvert enkelt tilfelle, sier Sjeggestad.

Et annet avisklipp er fra Aftenposten der det fortelles om en 11 år gammel gutt som skal sendes til Tyrkia hvor han ble mishandlet av sin far. Det går frem av klippene at Utlendingsnemnda vil se på saken på nytt. Vi spør Sjeggestad hvorfor den blir tatt opp igjen..

— Jeg kan ikke kommentere en konkret sak, men generelt kan jeg si at hvis det foreligger nye, viktige opplysninger, vil vi vurdere dem. Det er ikke nytt at vi tar opp igjen såkalte «endelige avslag».

Selvgode

Terje Sjeggestad er litt skeptisk til nordmenns selvgodhet.

— Mange nordmenn tror det uansett er bedre for barn å bo her enn i barnets hjemland, men det viktigste er barnets behov for å være hos en eller begge foreldrene. Alt som er sør for Italia er ikke forferdelig. De har utviklet barnevern og helsetilbud i andre land, som for eksempel Tyrkia. Vi i nemnda har landrådgivere, som kjenner de forskjellige landene godt og som vi konsulterer.

— Dere omgjorde flere vedtak om å nekte opphold for de såkalte SoHo-barna (se oss og hør oss-gruppen) i Bergen, hvorfor?

— Disse barna hadde vært lenge i Norge og det oppsto psykologiske problemer for noen av dem. Derfor innvilget vi opphold for disse allerede før Stortinget bestemte at barn som hadde søkt om oppholdstillatelse, skulle få sine saker vurdert på nytt og «bli behandlet sjenerøst». Senere har vi forholdt oss til dette stortingsvedtaket, men vi har i en pressemelding pekt på at vedtaket gir rom for resultater som kan oppfattes som urimelig forskjellsbehandling. De som søkte 2. juli 2001 vil nemlig bli behandlet på helt vanlig måte. Dermed kan et barn som søkte 30. juni og et som søkte 2. juli, begge med samme bakgrunn, bli behandlet forskjellig, sier Sjeggestad og siterer fra pressemeldingen:

«I saken som omfattes av spesialforskriftene er det bestemt at innvandringspolitiske hensyn ikke skal anses å tale mot innvilgelse... Når innvandringspolitiske hensyn faller bort, vil det bli lettere å få innvilget en søknad. Når det derimot gjelder saker som faller utenfor forskriftene, for eksempel fordi barna kom til Norge to dager etter tidsgrensen, skal disse behandles etter det ordinære regelverket.»

— Vi kan ikke se bort fra at dette vil kunne gi resultater som de berørte eller andre vil kunne oppfatte som svært urimelige, sier Sjeggestad.

Han taler altså Stortinget midt imot i denne saken. Men kanskje kommer det noe godt ut av denne debatten, kanskje omgjør politikerne sitt vedtak, slik at en større gruppe barn kan nyte godt av prinsippet om at deres saker skal «behandles sjenerøst»

Tilbakesending

Det er delte meninger om tilbakesending. Kommunalminister Erna Solberg sa i et intervju med Bergens Tidende i sommer:

«Vi gir store bidrag til å gjenoppbygge Irak, da må landets myndigheter bruke midler til å ta tilbake sine innbyggere.» På spørsmål om Afghanistan svarte statsråden: «Vi arbeider med en returavtale også der.»

Vi har bedt Rune Berglund Steen i NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere) om en kommentar.

— Utlendingsdirektoratet sier at man kan ikke fysisk returnere folk til flere land, men det paradoksale er at de avslår søknadene selv om de vet at asylsøkerne ikke kan tvangssendes tilbake. Det gjelder land som for eksempel Somalia, Afghanistan, Irak og Etiopia. Selv om Sjeggestad sier at retur ikke kan gjennomføres, betyr det ikke at søknadene blir innvilget. De asylsøkende kastes ut av mottakene og må leve uten økonomisk støtte.

— Hvorfor kan de ikke sendes tilbake?

— Når det gjelder Somalia er flyplassen i Mogadishu stengt mesteparten av tiden og klanene fortsetter å slåss. Det er rett og slett en livsfarlig situasjon. Jeg tror ikke noen norsk politimann vil reise dit som vakt ved tvangsreturnering.

Etiopia og Eritrea utsteder ikke reisedokumenter til asylsøkere. Få av dem har etiopisk eller eritreiske pass, fordi de har flyktet fra disse regimene, og verken etiopierne eller eritreerne vil gi dem reisedokumenter. Asylsøkerne ønsker ikke å reise hjem fordi de vil bli forfulgt, mener Rune Berglund Steen.

SLIK BEHANDLES FLYKTNINGER: Direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda med en rekke avisklipp om hvordan flyktninger behandles. <p/> FOTO: SCANPIX