FRANK M. ROSSAVIK

Sammen med konen Nermin måtte Özkan Tekman flykte fra fødebyen Larnaca til den tyrkisk-kontrollerte delen i 1974.

— Straks Tyrkia invaderte i nord, ble vi tyrkisk-kyprioter som bodde i sør angrepet av gresk-kypriotene. Vi måtte komme oss unna fortest mulig, sier den pensjonerte 70-åringen, statstjenestemann helt siden den britiske kolonitiden før 1960.

Utdrivingen av tyrkisk-kyprioter fra sør var speilbildet av den tilvarende kjeppjagingen av gresk-kyprioter fra nord.

Det var ikke første gang Özkan og Nermin Tekman ble truet. Etter at britene trakk seg ut av Kypros i 1960, skapte den gresk-kypriotiske nasjonalismen stadig større vansker for den tyrkisk-kypriotiske minoriteten. Ekteparet har måttet flytte ufrivillig flere ganger.

Özkan Tekman er ikke lei seg for at FNs gjenforeningsplan falt. Han stemte nei selv, i motsetning til flertallet i Nord-Kypros. Planen falt som følge av et overveldende nei-flertall i sør.

Måtte ha forlatt huset

— Jeg er ikke glad. Men ved en gjenforening, måtte vi ha forlatt huset. Det eies av gresk-kyprioter. Vi kunne ikke dratt tilbake til huset vårt i Larnaca, for det har gresk-kypriotene revet og bygd blokk på. Vi måtte begynt fra scratch. Vi orker ikke tanken på å bli flyktninger for femte gang, sier Tekman, mens han hjelper konen med år servere vår lunsj. Eiendommen i Kyrenia på nordkysten brukes også som restaurant.

Tekman mener ja-flertallet på 65 prosent i nord bestod mest av unge med urealistiske forventninger til et EU-medlemskap.

— Vi er for forskjellige til å leve sammen. Tilliten finnes ikke. Bare se på Tyskland. Selv der er det store problemer med gjenforeningen, til tross for at tyskerne har mange penger, felles språk og stort sett felles kultur og historie. Vi har ingen av delene, sier Özkan Tekman til Bergens Tidende.

Dagen derpå

Den kypriotiske gårsdagen derpå var preget av at «alle» holdt et øye med internasjonale nyhetsmedier. Hvordan vil FN, EU og andre oppfatte utfallet av folkeavstemningene? Hva vil skje videre?

FNs generalsekretær Kofi Annan sa i går at Kypros har «misbrukt en historisk sjanse», og at øyen nå vil forbli delt og militarisert. FN nedlegger sitt kontor.

Siden nei-flertallet var så stort i sør - 76 prosent - er det små sjanser for noen ny runde i overskuelig fremtid.

EU er nå mest opptatt av i all hast å løse problemet FNs buffersone mellom nord og sør utgjør. Den ble åpnet nesten helt opp i fjor som del av fredsprosessen. Passasje skjer med pass og bare et enkelt visum gitt på stedet på tyrkisk-kypriotisk side. Slik var det også i går.

Men når Kypros blir med i EU om få dager, kan situasjonen ikke fortsette. Buffersonen blir nok en vanlig EU-yttergrense, med stram kontroll.

Det blir ikke bare et tilbakeslag for den menneskelige kontakten, men også et politisk nederlag for det offisielle, gresk-kypriotiske Kypros som i dag ikke ser delelinjen som en «egentlig grense», og som i ord og gjerning har pretendert å representere hele Kypros internasjonalt.

Nå vil det bli tydeligere at staten Kypros kun er drøyt halve øyen. Nord-Kypros kan få større internasjonal anerkjennelse og økt økonomisk samkvem med verden som en trøstepremie etter sitt ja. Det krevde blant andre utenriksminister Abdullah Gul fra Nord-Kypros' «fadder» Tyrkia i går.

Lunken holdning

EUs utvidelseskommissær Günter Verhaugen sa at fordi den gresk-kypriotiske regjeringen - i strid med sine angivelige løfter - hadde gått mot FN-avtalen, «hviler det en skygge» over Kypros' EU-medlemskap. Verheugen sa EU vil «ta skritt» for å hjelpe Nord-Kypros.

Gresk-kypriotene som sa nei i store skarer fordi de mente avtalen var altfor dårlig for dem, får det tøft med å skaffe seg internasjonal forståelse.

— Skal folk straffes for å utøve sine suverene rettigheter, spurte president Tassos Papadopoulos i går.

Han avviste blankt en internasjonal anerkjennelse av Nord-Kypros, og gjorde det klart at Kypros ville bruke sitt EU-medlemskap til å forhindre det. Men Hellas - den tradisjonelle støttespilleren - signaliserte i går en lunken holdning til Papadopoulos' utspill.

Tyrkisk-kyprioten Özkan Tekman

STEMTE NEI: Tyrkisk-kyprioten Özkan Tekman er ikke lei seg for at FNs gjenforeningsplan falt. - Det ville bare blitt nye konflikter, mener han. Sammen med konen Nermin (t.h.) måtte Özkan Tekman flykte fra fødebyen Larnaca til den tyrkisk-kontrollerte delen i 1974.<br/>Foto: Juha Roininen