Mandag holdt president Barack Obama sin siste pressekonferanse i sin første presidentperiode. Den ble preget av to temaer: Våpenkontroll og økonomi. Det skriver Aftenposten.no

På begge områder er det klart at presidenten legger seg på en linje som av mange republikanere oppfattes som ren konfrontasjon.

Presidenten sa mandag at han vurderer en rekke forslag om hvordan en kan redusere faren for slike massakre som den i Newtown for en måned siden. Der ble 26 drept, 20 av dem barn, av en våpendesperado.

De konkrete forslagene kommer senere i uken, men Obama lettet litt på sløret.

På pressekonferansen sa Obama at han vil ha meningsfulle reguleringer av halvautomatiske militærlignende våpen, at han vil begrense størrelser på magasiner og at han ønsker bedre bakgrunnsjekk av folk som skaffer seg våpen.

Alt i mot

USAs mektige våpenlobby, med National Rifle Association (NRA) i spissen, hevder at Obama ikke vil få flertall i Kongressen for et forbud mot de halvautomatiske militærlignende våpnene.

NRA møtte visepresident Joe Biden, som leder presidentens arbeid med våpenkontroll, i forrige uke. Etter møtet gikk NRA til frontalangrep på presidentens våpenpolitikk og hevdet at dette ville undergrave amerikanernes rett til å eie og bære våpen. En rettighet som er skrevet inn i grunnloven.

Obama sa på pressekonferansen at han vil legge frem de konkrete forslagene senere i uken og at det vil være en rekke tiltak. Men også han måtte innrømme at det er små sjanser for å få store reformer om våpenkontroll gjennom i Kongressen.

Kan gjøre noe

På noen områder kan presidenten sette i verk tiltak uten Kongressens medvirkning. Selv nevnte Obama et slikt eksempel, nemlig å styrke hvordan man samler inn og behandler informasjon i forbindelse at folk søker om å få våpen.

Dette vil være administrative tiltak som ikke krever lovbehandling.

Gjeldstaket

Presidenten gjorde det klart at han ikke vil gå inn i nye forhandlinger om å øke gjeldstaket for så å måtte reforhandle dette om få måneder.

USA nådde taket ved nyttår, og må ha en åpning for å øke det innen midten av februar. Gjelden er nå på 16.400 milliarder dollar.

Det kan ende med at offentlig sektor i USA stenger ned og at folk som er avhengig av penson og andre sosiale ytelser fra staten ikke får sine penger. Herunder også USAs mange militære veteraner.

— Det ville vært en selvpåført skade på økonomien, sa Obama.

Heves ikke gjeldstaket innen midten av februar, er det usikkert om landet kan overholde gjeldsforpliktelsene sine.

I så fall kommer de internasjonale finansmarkedene til å gå amok, advarer Obama.

- Ikke en slappfisknasjon

Obama minnet om at pengene en låner bare betaler for å betale det som Kongressen alt har vedtatt av utgifter. Han mente at Republikanerne ved sin politikk løper fra de forpliktelsene som USA alt har påtatt seg.

— Bare å leke med tanken, at Amerikas Forente Stater ikke skulle kunne betale regningene sine, er uansvarlig og absurd, mener presidenten. I følge ham er ansvaret hos republikanerne.

Han sammenlignet situasjonen med å spise på restaurant og deretter å gå uten å betale regningen.

— Vi er ikke en slappfisknasjon («deadbeat nation»). Derfor finnes det en veldig enkel løsning på dette: Kongressen må gi oss lov til å betale regningene våre.

Kjernen i striden om statsbudsjettet er hvordan USAs enorme budsjettunderskudd skal reduseres. Innen utgangen av februar må presidenten og Kongressen bli enige om budsjettkutt som ledd i avtalen om det såkalte skattestupet.

Obama mener at den debatten skal gjøres der og ikke når det gjelder gjeldstaket som, i følge ham, handler om at USA betaler for det Kongressen alt har vedtatt. Republikanerne sier at dersom gjeldstaket skal økes, må det kuttes like mye i kommende utgifter.