• Vestlige militærintervensjoner mislykkes gang på gang, uten at politiske og militære ledere tar lærdom.

Hjertesukket kommer fra en av Norges fremste statsvitere, Øyvind Østerud, som er professor i internasjonale konfliktstudier ved Universitetet i Oslo.

— En skulle kanskje tro at det lå et minstemål av kunnskap til grunn når det tas skjebnetunge avgjørelser i verdenspolitikken. Eller at aktørene hadde lært av tidligere fadeser. Men slik er det ikke, mener Østerud.

Han er ikke imponert over norske politikeres kunnskap om utenrikspolitiske forhold.

— Jeg tror at det er en betydelig grad av naivitet. Mange setter seg heller ikke skikkelig inn i forholdene, og de foretrekker ofte å ikke vite altfor mye, sier han.

Anarki og kaos

Eksemplene på feilslåtte militærintervensjoner som Norge har deltatt i, er mange. Da norske bombefly ga støtte til opprørere man knapt visste hvem var i Libya, var det ifølge norske politikere for å beskytte sivilbefolkningen og fremme demokrati.

Tre år senere rår anarki og kaos, militsgrupper kjemper om makten, islamister har opprettet et kalifat og norske politikere liker ikke å bli minnet om hva de har bidratt til.

— Det krevde bare et minimum av kunnskap om politiske forhold i Libya å forutse sammenbruddet, mener Østerud.

Han får støtte fra utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje.

— Det er forbausende hvor lite ansvar vi tar for de direkte og forutsigbare konsekvensene vår inngripen i andre lands indre anliggende har fått, sier han.

— Fraværende strategi

Tidligere tatsminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Grete Faremo sendte kampfly til Libya.
Heiko Junge / NTB scanpix

I Afghanistan har USA og NATO-land i årevis forsøkt å nedkjempe Taliban, som i dag er sterkere enn noensinne. Korrupsjonen er skyhøy, heroinen flommer og demokrati eksisterer bare på papiret.

Daværende forsvarsminister Kristin Krohn Devold (H) hevdet det hele ville være over i løpet av tre måneder. Tolv år senere er det fortsatt norske soldater i landet.

Det var høyst uklart hva man ønsket å oppnå i Afghanistan, mener Torgeir Wåde Westrum ved Forsvarets høgskole.

— En klart formulert strategi var nærmest fraværende da norske politikere bestemte seg for å sende soldater til Afghanistan, konkluderer han i en ny rapport.

Oss selv å takke

Irak-krigen gikk heller ikke som vestlige ledere trodde. Teheran-støttede sjiamuslimer kom til makten, følgen var et sunniopprør som ga grobunn for Den islamske staten (IS). Nå er det dem Norge har gått til krig mot.

IS har erobret store områder i Nord-Irak og Syria, noe Østerud mener Vesten langt på vei har seg selv å takke for.

— Det er en umiddelbar konsekvens av vestlig støtte til et korrupt og diktatorisk sjiamuslimsk styre i Irak, kombinert med en ubetenksom oppmuntring av rivaliserende opprørsgrupper i Syria, sier han.

Uklare mål

— Krigen mot IS er enda en krig uten klart definerte mål, mener Østerud.

Forsker Tormod Heier ved Forsvarets høyskole deler synet.

— Jeg har ennå til gode å se hva vi ønsker å oppnå av politiske målsettinger, konstaterte han nylig.

— Vestlige styrker har ikke tatt inn over seg lærdommene fra de siste 15 årene, mener Heier, som frykter at bombingen vil bidra til ytterligere radikalisering av sunnimuslimer i Syria og Irak.

Lytter ikke

Eksperter advarer mot følger av militær maktbruk, men politikerne er dårlige til å lytte, mener Østerud.

— De har sin egen agenda og en tendens til å lukke øynene når andre krefter drar hardt og andre interesser teller sterkt. Det har nok også noe med at man ønsker å vise handlekraft hjemme og styrke allianser ute, sier han.

Forsøker å bremse

Forsvaret forsøker til tider å bremse politikernes iver etter å sende ut soldater.

— I Forsvaret finner man ofte oppegående folk som advarer og har klare formeninger om hva forsvaret skal brukes til og hva det er mulig å oppnå ved bruk av militærmakt, sier Østerud.

Andre ganger er det motsatt.

— Helt åpenbart. Det er et treningsfelt, de ser det som en spennende oppgave, det gir dem utfordringer av en helt annen art enn bare å sitte hjemme og vente, sier han.

Oberstløytnant Harald Høiback ved Forsvarets høyskole ga nylig ut boken «Krigskunstens historie».

— Vi militære er flinkest til å ødelegge ting. Det er ikke så lett å lage demokrati med dynamitt, mener Høiback.

Norske styrker hadde ansvaret for sikkerheten i Faryab-provinsen i Afghanistan. Da de kom var det en av landets roligste provinser, da de trakk seg ut var det en av landets uroligste.
Heiko Junge / NTB scanpix