Boken er skrevet av en kvinne som i mange år har sittet tett på begivenhetene: Florence Hartmann var talskvinne for sjefanklager Carla del Ponte ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia fra 2000 til 2006. Den franske journalisten dekket også krigene på Balkan på 90-tallet for storavisen Le Monde.

Beskyldningene hun kommer med er alvorlige: Verken USA, Frankrike, Storbritannia eller Russland har ønsket at de mest ettersøkte krigsforbryterne på Balkan skulle bli arrestert og fraktet til Haag. Forfatteren hevder at de alle aktivt har motarbeidet forsøkene på å få tak i Mladic og Karadzic.

Redde for avsløringer

Stormaktene er blant annet redde for hva de ettersøkte mennene vil kunne fortelle om hestehandler som ble gjort mens krigen pågikk, ifølge boken. Det dreier seg blant annet om hva som skjedde i forkant av massakren i Srebrenica, der 8000 muslimske bosniere ble massakrert i 1995. Ifølge boken visste stormaktene at general Mladic og president Karadzic ville ta Srebrenica, og godtok deres plan om å gjøre området til en del av det serbiske territoriet.

Hartmann beskylder ikke Vesten for å ha vært varslet om den forestående massakren. Men hun sier de visste hva general Mladic var i stand til, og mener alle kunne forutse at det ville skje forbrytelser.

Ble fløyet til Hviterussland

Boken nevner flere tilfeller der en pågripelse er blitt forhindret:

I 1997 skal Karadzic, den selvutnevnte presidenten for den serbiske delen av Bosnia, ha blitt sporet opp i fransk sektor i Bosnia. Men USA insisterte på at Russland måtte varsles før rømlingen ble pågrepet, og fikk støtte både fra statsminister Tony Blair og den tyske kansleren Helmut Kohl. Alle visste at Russland ikke ønsket at serberlederen skulle arresteres, og russerne sørget da også for at han unnslapp, ifølge boken.

Russland skal også — på oppfordring fra de andre stormaktene - ha fløyet Karadzic til Hviterussland, der han oppholdt seg i flere måneder før han vendte tilbake til Bosnia.

Så sent som i 2004 skal serbiske myndigheter ha stått klare til å arrestere Karadzic. USA sørget da for at et helikopter fløy over serberlederens skjulested, slik at han ble varslet om at noe var på gang og kom seg unna, skriver Hartmann.

Stormaktene har også skyldt på hverandre, ifølge boken. NATOs tidligere øverstkommanderende, Wesley Clark, hevdet overfor domstolen at Frankrike hadde inngått en hemmelig avtale med Serbia: De to ettersøkte skulle gå fri, mot at to franske flygere ble løslatt fra krigsfangenskap.

- Et diplomatisk instrument

Ett av hovedbudskapene i boken «Fred og straff» er at jakten på krigsforbryterne har kommet i andre rekke, og at det viktigste for de store aktørene har vært forsøkene på å få til stabilitet på Balkan.

Krigsforbryterdomstolen var i realiteten ment som et diplomatisk instrument som stormaktene ville bruke slik det passet dem, ikke en uavhengig domstol som selvstendig skulle forfølge brudd på internasjonale konvensjoner, hevder Hartmann.

Serbia er i mange år blitt beskyldt for ikke å samarbeide godt nok med domstolen i Haag. Arrestasjon og utlevering av Karadzic og Mladic er gjort til et ufravikelig vilkår for at Serbia skal komme nærmere EU-medlemskap.

Sjefanklager Carla del Ponte går av ved årsskiftet. Hun har ikke gitt opp håpet om å få de to, som har vært på rømmen siden 1995, bak lås og slå. Ifølge Del Ponte skjuler Mladic seg i Serbia, mens Karadzic enten er i Montenegro eller Bosnia.

SRDJAN ILIC