I dag kommer USAs utenriksminister Colin Powell til Brussel for å prøve å bedre forholdet til EU, og da spesielt Tyskland og Frankrike. De to europeiske stormaktene har gått fra å være blant USAs viktigste allierte til å bli nærmest fiender. Spørsmålet er om Irak er et unntak eller et vendepunkt i forholdet mellom USA og Europa.

— Det er bra at Powell kommer. Dialog vil han få. Om han får noen resultater er en annen sak. I så fall må han vise stor vilje til å imøtekomme EUs krav om at FN skal overta makten i Irak etter krigen.

Det sier Fraser Cameron, leder for den innflytelsesrike tenketanken European Policy Centre (EPC) i Brussel. Han er overbevist om at det ikke finnes noen vei tilbake til tiden før Irak-krisen.

- Trenger en superstat til

— Å gjenskape situasjonen da Europa var USAs lojale allierte og lite annet, er ikke i noens interesse. Selv amerikanerne har på lengre sikt interesse av at Europa blir en slagkraftig aktør på verdensarenaen, sier Cameron til Bergens Tidende.

Som de fleste andre EU-aktører, bruker han «Europa» og «EU» om hverandre som synonymer.

Selv om Den europeiske union må styrke seg også militært, mener EPC-sjefen at EU aldri vil kunne by USA konkurranse på det feltet.

— Å bli like militært slagkraftig som USA er heller ikke noe mål. EU representerer andre verdier og en annen tilnærming. For EU er politiske og økonomiske virkemidler viktigere enn våpen. Europeerne vil også ha respekt for internasjonale institusjoner som FN og internasjonal lov og rett, sier Fraser Cameron.

— Mange sier verden ikke trenger en superstat til?

— Det er akkurat det verden trenger, en sterk aktør med en annen og bedre tilnærming til ting enn den USA viser, mener Cameron.

— Hvordan kan dette bli sett på som positivt av USA, slik du hevder?

- Motiveres til samarbeid

— Fordi et respektfullt samarbeid med en annerledes verdensmakt, kan øke sjansene for å få løst de store problemene. Ikke minst i Midtøsten, der også amerikanerne skjønner at trusler om våpenbruk ikke kan bidra stort. Hvis EU og USA gjensidig kan blokkere hverandre, oppstår også en sterkere motivasjon for et fruktbart samarbeid, sier Fraser Cameron.

Han er lite bekymret for at EUs fiasko i forsøkene på å føre en felles politikk i Irak-saken skal gjøre det umulig å bygge en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

— De europeiske stormaktene står mot hverandre nå i synet på USAs Irak-politikk. Men jeg er overbevist om at denne krisen vil få dem til å forstå behovet for å stå sammen i fremtiden. Husk at den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken bare er om lag ti år gammel i EUs traktatverk. I løpet av disse ti årene har EU-landene maktet å utarbeide felles politikk på 90 prosent av alle saksfelt, inkludert sensitive felt som Balkan og Midtøsten, sier Fraser Cameron.

Han hevder også at det er en nyanse mellom å føre en «felles politikk» og å «tale med én stemme»:

— Jeg tror ikke EU verken vil eller kan tale med én stemme i alle saker noen gang. Landene vil fortsatt vektlegge forskjellig og være uenige i enkelte saker. Det dreier seg mer om å trekke i samme retning og å inngå kompromisser for fellesskapets beste, sier Cameron.