Verden har mye å lære av Norges håndtering av rikdommene i Nordsjøen. Norske politikere setter sparing foran forbruk, og viser dermed en helt uvanlig evne til å tenke på fremtiden, skriver New York Times.

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) har opptrådt som kjerringa mot strømmen i begrepets beste forstand, mener den amerikanske storavisen. Hun ga Statens pensjonsfond – utland ordre om å kjøpe aksjer, da investorer verden over sist høst solgte i panikk.

– Timingen var ikke så verst, sier Kristin Halvorsen fornøyd til New York Times . Avisen fastslår at mens den globale finanskrisen har skapt alvorlige problemer for nær sagt alle andre land i verden, har Norge så langt kommet forholdsvis helskinnet gjennom vanskelighetene.

Stahet – Med en eiendommelig stahet som preger det nasjonale lynnet like dypt som fjordene preger landskapet, har Norge blomstret ved å gå sine egne veier. Da andre pøste ut penger, sparte Norge, og da andre begrenset statens innflytelse, styrket nordmennene velferdsstaten som tar seg av dem fra vugge til grav, framholdt New York Times torsdag.

– I stedet for å sløse med rikdommen, vedtok norske politikere lover som sørget for at oljeinntektene gikk rett til et eget fond (Oljefondet, eller Statens pensjonsfond – utland). Pengene fra dette statlige fondet, som nærmer seg posisjonen som verdens største, brukes til investeringer verden over, het det videre i artikkelen.

Avisen viser til at mens store deler av verden slet med de verste nedgangstidene siden 1930-tallet, vokste den norske økonomien i år med nesten 3 prosent. Landet har et solid overskudd på statsbudsjettet. Og regnskapet viser null i gjeld – i skarp motsetning både til gjelds— og underskuddstyngede USA og til Storbritannia.

Kontrast – Norges forholdsvis sparsommelige opptreden står i skarp kontrast til Storbritannias politikk. Britene brukte mesteparten av sin del av rikdommene i Nordsjøen – og mer til – i de gode årene. Og samtidig som offentlig sektors andel av bruttonasjonalproduktet i Storbritannia steg fra 42 prosent til 47 prosent, falt andelen i Norge fra 48 til 40 prosent, skriver avisen.

– Amerikanere og briter har ingen følelse av skyld, mens i Norge står tradisjonelle dyder fortsatt sterkt. Hvis man får rike gaver, får man samtidig et ansvar, sier Skandinavia-eksperten Anders Aslund ved tankesmia Peterson Institute of International Economics i Washington til New York Times.

Økonomen Eirik Wekre, som skriver krimromaner på fritiden, mener den norske sparsomheten med oljepengene har en enkel moralsk forklaring: Mange nordmenn mener at å bruke av disse pengene er jevngodt med å stjele fra framtidens generasjoner, sier han.

Fortjener Norge skrytet? Si din mening her.

SCANPIX