KOMMUNISTPARTIET sitter fortsatt med eneveldig politisk makt i landet. Men markedskreftene er sluppet løs, og forholdet til USA er bedret.

VIETNAMKRIGEN representerer et tidsskille både i norsk og internasjonal politikk i etterkrigstiden, mener aktivist og samfunnsviter Torstein Hjellum

— Verden ble aldri den samme etterpå.

Aktivisten og samfunnsviteren Torstein Hjellum er ikke i tvil. USAs kapitulasjon i Vietnam er et av de forrige århundres store tidsskiller i historien både i Norge og i resten av verden.

Hjellum glemmer aldri natten til 1. mai 1975 da han fikk vite at USA hadde kapitulert i Vietnam.

I et følge som besto av norske arkitekter, planleggere og samfunnsvitere, var Hjellum på vei til Kina. De reiste med den transsibirske jernbanen, og akkurat denne natten sto de på grensestasjonen mellom Mongolia og Kina.

Fikk beskjed i Kina

— Mens understellet ble skiftet på toget for at det skulle passe til de kinesiske jernbaneskinnene, ble vi tatt imot på stasjonsområdet av en lokal representant fra det kinesiske kommunistpartiet. Følelsesutbruddene var sterke da han sa at USA hadde kapitulert. Jeg tror ikke et øye var tørt i den norske delegasjonen, minnes Hjellum i dag.

Når Hjellum, som er førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, analyserer følgene Vietnamkrigen fikk for tiårene etter, understreker han fem hovedpunkter.

  • Uten Vietnamkrigen hadde ikke det verdensomspennende ungdomsopprøret vært mulig. Krigen brøt gjennom det klamme grepet som den kalde krigen hadde på internasjonal politikk og åndsliv.
  • Krigen ble et gjennombrudd for frigjøringsbevegelsene i den tredje verden og førte blant annet til proklamasjonen en ny økonomisk verdensorden i FN.
  • Krigen utløste indrepolitiske kriser i USA som borgerrettsbevegelsen og Watergate.
  • Men både USA og resten av den vestlige verden kom tilbake. På 80-tallet seiret nyliberalismen og USAs folkemord i Vietnam ble dysset ned. Den nye økonomiske verdensordenen fikk også et tilbakeslag
  • I Norge utløste Vietnamkrigen betydelige indrepolitiske konflikter, de krasseste etter 1945.

Knekket Arbeiderpartiet

Den sosialdemokratiske orden, Arbeiderpartiets regjeringshegemoni, fikk en alvorlig knekk. Faktisk klarte Arbeiderpartiet aldri å komme helt til hektene igjen, sier han.

— Både partiet og fagbevegelsen ble splittet. Mest alvorlig var det at partiet støtte fra seg en hel ungdomsgenerasjon. I 50- og 60-årene hadde AUF stor støtte blant opposisjonell ungdom. Men i løpet av få år vendte en hel ungdomsgenerasjon ryggen til AUF. Det fikk alvorlige følger for rekrutteringen til moderpartiet i årtier etterpå.

Hjellum peker på at mange av dem som ble igjen, også var kritiske spesielt til deler av utenrikspolitikken.

— Blant annet var de kritiske til NATO og EEC. Likevel kom mange av disse til å bli betydningsfulle navn i norsk politikk i tiårene mot århundreskiftet. Thorbjørn Jagland, Einar Førde, Bjørn Tore Godal og Sissel Rønbeck hører til i denne kategorien. Felles for alle disse var at de holdt stand i Arbeiderpartiet gjennom 60 og 70-årene. For sin utholdenhet, ble de seinere rikelig belønnet mener Hjellum.

Også Gro Harlem Brundtland la grunnlaget for sin politiske karriere disse årene.

— Men Gro ble aldri på noe tidspunkt noe korrektiv til partiledelsen. Hun sto alltid på partiledelsens side også de årene hun var aktiv de studentpolitiske miljøet i Oslo, sier Hjellum.

Første demonstrasjon i 1966

Hjellum flyttet til Bergen 1965. Året etter, våren 1966, gikk han i sin første demonstrasjon mot Vietnamkrigen. Ennå var det to år til studentopptøyene i Paris som utløste selve 1968-opprøret

— Det var først året etter, i 1969, at studentopptøyene kom til Bergen. Vietnamdemonstrasjonen var en av de første gatedemonstrasjoner jeg var med på, minnes Hjellum.

Han forteller at det var en gjeng ungdommer som hadde tatt initiativet til demonstrasjonen.

— Blant annet var det en del anarkister med. Jeg husker jeg følte meg litt utilpass blant hippiene som subbet rundt i for meg noen merkelige filler av noen klær, forteller han. Selv var han medlem i Sosialistisk Folkeparti.

Tente en præriebrann

— Vi ante nok ikke den gang hvilke vidtrekkende følger protestene skulle få. Men demonstrasjonene mot krigen i Vietnam spredte seg over hele verden. De ble en gnist som tente en præriebrann. Den skulle legge premisser for en hel generasjons måte å se på samfunnet på. Bare se hvilken betydning denne ungdomsbevegelsen har fått for norsk politikk i tiårene etter.

Hjellum tror ikke hadde vært mulig for nei-siden å vinne de to folkeavstemningene mot EU uten protestbevegelsene som ble utløst av Vietnamkrigen. Mange av aktivistene fra den gang har også kommet til å prege samfunnsdebatten i tiårene etter.

Hjellum mener også at linjene kan trekkes fra protestene mot Vietnamkrigen til de verdensomspennende demonstrasjonene mot USA krigføring i Irak. Da trakk 68-generasjonen ut i gatene på nytt. Denne gang i følge med sine voksne barn - og barnebarn.

— Jeg tror ikke disse demonstrasjonene hadde fått et slikt omfang om ikke protestene mot Vietnamkrigen hadde vært så sterke på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, sier han og legger til:

— Det var mange ansikter jeg husket fra gammelt av å se på Torgallmenning i februar for to år siden.

Besøkt Vietnam en gang

Hjellum har selv besøkt i Vietnam bare en gang. Det var i desember i fjor.

— For meg ble det et sterkt møte. Jeg var blant annet i hovedstaden Hanoi og den gamle keiserbyen Hue. Ved Dien Bien Phu, nær Hue, var det at franskmennene led sitt nederlag i 1955. Etter hvert tok USA over Frankrikes rolle som imperialistisk undertrykker.

Hjellum sier sporene etter krigen fortsatt sitter igjen i Vietnam, selv om en ny generasjon som ikke har opplevd krigen har kommet til.

— Vietnam hadde aldri noen forsonings- eller sannhetskommisjon slik som den som ble opprettet i Sør-Afrika etter apartheid. Likevel slo det meg at det vietnamesiske samfunnet er preget av en forsonende holdning mellom de som vant og de som hadde støttet USA. Det er godt.

I dag foreleser Hjellum på Universitet for 68-generasjonens barn.

— Vår tid er mer avideologisert enn 60- og 70-tallet var. Dessuten tar engasjementet deres et annet uttrykk. Få går i tog og skriver veggaviser i dag. Men den åpne og kritiske holdningen til konvensjonelle forestillinger har nok mange av dem fått i arv fra foreldre eller besteforeldre som gjorde opprør for 30-40 år siden. Det gir håp for fremtiden, mener veteranen.

FRYKTET: Vietcongs underjordiske tunnelsystem i jungelen var fryktet blant de amerikanske soldatene. Mange av gangene er fortsatt intakt, og er blitt turistattraksjoner.<p/> FOTO: REUTERS