• Ofrene opplever ventetiden som en ny krenkelse, denne gang fra systemet som skal ta vare på dem, sier psykolog Atle Dyregrov.

Han jobber ved Senter for krisepsykologi i Bergen, og mener det et stort potensial for forbedring hos politiet.

— Jeg vet ikke om mine erfaringer gjelder for alle saker, men det er nok av frustrasjon over manglende oppfølging hos politiet, sier Dyregrov.

Den lange ventetiden på å få saken sin opp for retten er en ekstra påkjenning for ofrene. I verste fall kan dette skape et nytt traume.

— Reaksjonen til ofrene er at de kjenner seg sviktet, skuffet og føler at de ikke blir tatt på alvor, sier Atle Dyregrov.

- Redd for nytt overgrep

En av konsekvensene av lang behandlingstid, er at gjerningsmannen blir gående fri.

— Det skaper en redsel for at forbrytelsen skal skje igjen, og øker redselen ofrene allerede har, sier Dyregrov.

Når saken så endelig kommer opp for retten, gjenopplever ofrene overgrepene.

— De gruer seg og får opp igjen alt det vonde. Det utsetter den tiden det tar for ofrene å få orden på livet sitt, sier Atle Dyregrov.

Han har også jobbet med voldtektsofre. Bare denne uken har han hatt to voldtektssaker hvor politiet ikke har holdt tempoet de har lovet, eller gitt informasjonen som er lovet.

- Verst for voksne ofre

Ifølge Dyregrov er det ofte voksne ofre som lider mest når de må vente lenge på en rettssak. Dersom offeret er mindreårig, bruker politiet videoavhør og offeret slipper å møte overgriperen igjen i retten.

— For familien til barnet er det selvfølgelig en veldig påkjenning, og det sier noe om hvor betydningsfulle barn er for oss. I tillegg kan overgriperen få nedsatt straff dersom det har gått lang tid før saken er kommet i retten, sier Dyregrov.