• Vår nasjon har mistet sin største sønn. Vårt folk har mistet sin far, sier Sør-Afrikas president Jacob Zuma.

Nelson Mandela ble 95 år gammel.

Noen timer tidligere samlet familie og venner seg ved Mandelas hjem, for å ta farvel med ham. Klokka 20.50 sovnet han stille inn.

— La oss gjenskape de verdiene han kjempet for, sa Zuma.

Storslått lys

Britenes statsminister David Cameron var blant de første til å kondolere da nyheten ble kjent.

— Et storslått lys har sluknet i verden, skriver Cameron på Twitter.

— Nelson Mandela var en helt i vår tid. Jeg har bedt om at det skal flagges på halv stang i nummer 10., skriver Cameron.

En av de største

Mandelas mangeårige kollega i kampen for de svartes rettigheter i Sør-Afrika, biskop Desmund Tutu, hyllet også vennen.

— Da han kom ut av fengselet, oppdaget folk at han var alt de hadde håpet på og enda mer, sier Tutu.

— Han er uten tvil den mest beundrede statsmann i verden, og en av de største som noensinne har vandret på jorden, sier Tutu.

Verdens mest kjente politiske fange, frigjøringshelt, fredsprisvinner og forsoningens fremste talsmann. Nå har den 95 år gamle stillferdige mannen sluknet for godt.

Nelson Rolihlahla Mandela ledet ikke bare kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Han sørget også for at det nye Sør-Afrika ble grunnlagt i forsoningens tegn og ville ikke at landet skulle preges av hevn. Han forsto at hans tidligere fiender måtte med når landets framtid skulle bygges.

«Bråkmaker»

Tembu-stammens høvding valgte navn med omhu da han fikk en sønn i 1918. Lite ante vel den stolte far hvordan sønnen skulle leve opp til navnene han fikk, skjønt hvem vet.

Navnet Nelson fikk gutten etter den britiske krigshelten Horatio Nelson. Rolihlahla betyr «den som steller i stand bråk», og det var ikke noe dårlig navn for en som skulle vokse opp til å bli frigjøringsleder.

Nelson begynte som gjetergutt, vokste seg stor nok til å bli vaktmann og var senere tålmodig nok på skolebenken til å bli advokat. Kort tid etter begynte han på sin virkelige oppgave, frigjøringen av Sør-Afrikas millioner av svarte. Høvdingsønnen ble raskt en jaget mann.

Slapp unna

Til tross for sine drøye 110 kilo, fordelt på 1,90 meter, klarte mannen med tilnavnet «Den svarte pimpernell» til stadighet å unnslippe de hvite sikkerhetsstyrkenes klør. To år gikk det fra frigjøringsbevegelsen ANC ble forbudt til Mandela havnet bak lås og slå.

I 1962 ble han dømt til fem års fengsel, og to år senere ble dommen omgjort til livsvarig. Men selv i fengselet ble Mandela en belastning for de hvite makthaverne, kanskje mer enn noensinne. I løpet av kort tid ble han verdens best kjente politiske fange og et symbol på kampen mot all undertrykkelse.

Flere ganger forsøkte Pretoria-regimet å kjøpslå, ved å love ham friheten mot at han tok avstand fra bruk av vold. Hver gang takket han nei.

Winnie

Nesten 27 år skulle det gå før fengselsportene igjen åpnet seg, en begivenhet hele verden fulgte på fjernsyn. En merkbart eldre, men rakrygget mann kom ut, med høyre knyttneve høyt hevet og sin kone Winnie ved sin side.

I 32 år hadde de da vært gift, bare seks måneder hadde de fått tilbringe sammen. Utrettelig hadde hun talt mannens sak, selv om hun nok visste at de aldri mer kunne få noe lykkelig liv sammen.

I 1992 ble de to separert, både politisk og personlig var avstanden blitt for stor. Winnie hadde stått midt i kampen og bar preg av det, mens årene i fengsel hadde forandret Nelson i en annen retning. Nå mente han tida var inne til forhandlinger med de hvite.

Fredspris

Med sin rolige og forsonende framtreden tvang den gråhårede mannen både svarte og hvite motstandere til forhandlingsbordet. Én etter én ble apartheidlovene opphevet, og en ny grunnlov ble hamret ut.

I 1993 verdsatte Den Norske Nobelkomite Mandelas innsats for fredelig forsoning med en fredspris, som han til manges misnøye måtte dele med president Frederik W. de Klerk.

Selv bare trakk han på skuldrene, vel vitende om at tiden for lengst var ute for apartheidstaten og de Klerk.

Grytidlig om morgenen den 27. april 1994 ankom en smilende 76-åring valglokalet utenfor Durban, der han i likhet med millioner av andre svarte sørafrikanere for første gang kunne sette kryss på en stemmeseddel.

En drøm var blitt virkelighet, en kamp var over.

Leget sårene

ANC vant som ventet Sør-Afrikas første demokratiske valg, og Nelson Mandela ble landets første svarte president. Møysommelig startet han arbeidet med å lege sårene etter de hvites undertrykking, og samtidig oppfylle noen av de svartes store forhåpninger og drømmer.

I juni 1999 overlot han presidentposten til Thabo Mbeki, for selv å vie seg til verdens fattige og undertrykte, ikke minst kampen mot aids i Afrika.

Gjennom sin egen stiftelse samlet han blant annet rockestjerner fra hele verden til kampanjen 46664, hans eget fangenummer på Robben Island.

Først i 2004 begynte han å trappe ned de mange offentlige opptredenene, stadig mer preget av sin høye alder, og han viste seg sjeldent offentlig.

Hans siste sykeleie ble fulgt med oppmerksomhet og sympati av sørafrikanerne og av hele verdenssamfunnet. Det var vanskelig for mange å tenke seg en verden uten Mandela.

Med Nelson Mandela har verden mistet sitt fremste symbol på rettferdighet, håp og forsoning.

Hvordan vil du huske Mandela? Skriv gjerne en siste hilsen i kommentarfeltet!