Det viser en dansk forskningsrapport.

Til tross for dette ønsker Forsvaret å innføre systematisk screening av soldatenes psykiske helse for å fastslå om de er disponert for senskader.

Rapporten, som tar for seg flere tidligere undersøkelser, er utarbeidet av det Nationale Forskningscenter for Velfærd i Danmark. Den konkluderer med at psykologisk screening ikke kan brukes til å avgjøre hvem som vil få psykiske problemer som følge utenlandstjenesten. Det viser blant annet flere undersøkelser av britiske soldater.

Usikkert om debrief hjelper

Institut for Militærpsykologi i Danmark har kommet til samme konklusjon, skriver nettavisen forskning.no.

Rapporten sår også tvil om det i det hele tatt er mulig å forebygge psykiske senskader. Det gode samholdet mellom soldater, og debrifing etter en traumatisk opplevelse, blir ofte fremhevet som viktige forebyggende tiltak. Ifølge undersøkelsen er det usikkert om slike faktorer egentlig har noen effekt.

— Undersøkelser viser at posttraumatisk stressyndrom oppstår i forbindelse med et traume, og det kan ramme alle, uansett hvordan psyken deres ellers fungerer, sier seniorforsker Stéphanie Vincent Lyk-Jensen, til forskning.no.

Forsvaret, derimot, har tro på at screening vil kunne fastslå om individer er disponert for sykdom eller skade.

«Rutinemessig undersøkelser vil bli innført så raskt som mulig for å sikre bedre seleksjon, samt å forebygge sykdommer. (...) Forsvaret vil vurdere å foreta screening av personellets psykiske helse før, under og etter en utenlandsoperasjon, for å klarlegge helsetilstanden», heter det i Stortingsmelding 34, «Fra vernepliktig til veteran: Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner».

Hver fjerde skade psykisk

BT har tidligere omtalt en intern rapport i Forsvarets sanitet der det fremgår at hver fjerde skade hos FN-soldater var av psykisk art. En annen rapport avdekket at Forsvarets helseregister var svært mangelfullt.

«Selv om rutinene tilsier at alt personell skal inngå i Forsvarets elektroniske helsejournal, finnes det grupper av mannskaper som ikke i tilstrekkelig grad får dokumentert sine helsemessige problemstillinger», het det i rapporten.

Ola Spakmo i Veteranforbundet SIOPS er sterkt kritisk til Forsvarets manglende oversikt over skadede utenlandssoldater.

— Når Forsvaret har så dårlig kontroll på fysiske skader, som et avrevet bein eller invalidisering som følge av skudd, så kan man bare forestille seg hvor liten oversikt de har over psykiske skader. Slike lidelser dukker jo gjerne opp flere år etter at tjenesten er avsluttet, påpeker han.

Spakmo advarer også mot å ha for store forhåpninger til psykologisk screening.

  • Lidelser som posttraumatisk stressyndrom kan ramme hvem som helst, uansett hvor godt rustet man er i forkant. Screening kan nok luke ut folk som er trigger happy og har helt feil motivasjon for å verve seg, men det bidrar ikke til å forebygge alvorlige lidelser som følge av traumer. Det er helt galt å tro at man etter en screening vil sitte igjen med en gruppe soldater med betydelig færre senskader, sier han.