John Bruton har en mangslungen bakgrunn i irsk og europeisk politikk. Han var statsminister i Irland fra 1994 til 1997. Annet halvår 1996 satt han som EUs fungerende toppsjef, det var Irlands tur.

I forslaget til ny grunnlov for EU, blir det roterende formannskapet avskaffet til fordel for en rådspresident som velges for to og et halvt år av gangen. Mange tror da at bare de store landene får jobben, så kanskje var Bruton Irlands siste EU-toppsjef.

Indre krets

56-åringen har det siste drøye året sittet i presidentskapet for EUs Reformkonvent. Som en del av «sjefsreformator» Valery Giscard d'Estaings indre krets har John Bruton hatt en nøkkelrolle i utarbeidelsen av EUs første grunnlov.

Bergens Tidende møtte ham over et glass Guinness i solen utenfor den irske puben Kitty O'Shea's i Brussels EU-område.

— Vil denne nye grunnloven forandre EUs vesen?

— Nei, ikke EUs vesen. Vi vil fortsatt ha en union mellom selvstendige stater. Unionen vil utøve makt på områder der statene har valgt å gi den fra seg. Vi behandlet et forslag om at traktatendringer i fremtiden kunne skje med tilslutning fra bare 4/5 av landene. Det ville gitt EU et «selvstendig liv». Men det forslaget ble det altså ikke noe av.

— Et av målene for reformarbeidet er å bringe EU nærmere folket. Vil det skje?

— Ja, på to måter. For det første vil nå én enkelt, ny traktat avløse alle de gamle som ble lagt oppå hverandre. Det vil gjøre EU lettere å finne ut av. For det andre vil de nasjonale parlamentene få en klar rolle i EUs lovgivningsprosess ved å kunne si «stopp, dette kunne vi gjort bedre på hjemmebane». Derimot greide vi ikke å bli enige om at EUs president skal velges direkte av de europeiske folk, noe som ville brakt EU enda nærmere folk flest. Personlig beklager jeg at vi ikke nådde så langt.

— Hvorfor lyktes det ikke?

— Det er mange motstridende interesser. Noen fryktet at en valgt EU-president ville bli for mektig. Om det mener jeg at en president bare kunne ha utøvd makt på felter der vi hadde bestemt at hun eller han skulle utøve makt. Men - you win some, you lose some ...

Mer demokratisk?

— Direktevalgt president blir det altså ikke. Men blir EU likevel mer demokratisk?

— Ja. Det direkte valgte parlamentets makt økes i lovprosessen og ved at de folkevalgte i fremtiden skal velge Kommisjonens president. Dessuten vil bruken av flertallsbeslutninger i Rådet øke totalt sett, selv om bildet her er litt brokete.

— Hva med det nært beslektede spørsmålet om offentlighet og åpenhet?

— Her får vi et stort og konkret fremskritt: I fremtiden må Rådet drøfte og stemme over nye lovforslag i full offentlighet. Det betyr at EU-lover ikke lenger vil bli til bak lukkede dører.

— Men dere foreslår å avskaffe det roterende, halvårlige presidentskapet til fordel for valg av en fast president, som mange frykter bare vil gå til store land?

— Vi får en fast president som velges for to og et halvt år av gangen. Men han eller hun vil ha begrensede oppgaver og dessuten ikke selv kunne være medlem av noen stats regjering. Posisjonen blir ikke så mektig at de store landene vil kjempe for å få den hver gang.

De små land ...

— Alt i alt, mener du at små land får større eller mindre makt når grunnloven er klar?

— Det spørs hva du legger vekt på. De små mister det rokerende formannskapet, men prinsippet om at alle land skal ha medlemmer av EU-kommisjonen beholdes og stemmeretten i kollegiet skal gå på omgang. Kommisjonens makt øker alt i alt. Det er til de små lands fordel.

— Det virker alt i alt som en vridning til de stores fordel?

— Vi får se hva det ender med. Ethvert land som ikke er fornøyd kan jo blokkere hele grunnloven. Men vi som kommer fra små land må forstå at den siste utvidelsen forrykker ting kraftig. Så langt har det alltid vært en balanse mellom store og små i EU. Nå kommer ti nye inn, hvorav ni er små. Det er klart det skaper en viss usikkerhet i EUs store, folkerike stater. På den annen side er det absurd å tro, som noen visst gjør, at de små vil opptre som en blokk i EU. I hvilke saker har den rike nettobidragsyter Irland felles interesser med den fattige nettomottaker Malta?

Steg fremover

— Er grunnloven et steg fremover for EU?

— Alt i alt er den et steg fremover. Det meste vi er blitt enige om er forbedringer. Men det er klart, det kommer an på hva slags utgangspunkt du har. Jeg mener EU er helt nødvendig for å få politisk innflytelse på vår globaliserte verden, jeg mener EU-nivået må styrkes. Men andre mener kanskje at mer makt må flyttes tilbake til de enkelte landene, og da er grunnloven ikke noe steg frem.

EN AV «FEDRENE»: Alt i alt får europeerne en bedre union med den nye grunnloven, mener en av «fedrene», John Bruton.<br/>Foto: JUHA ROININEN