— Vi mener at de har tilstrekkelig autonomi allerede. Men dersom de vil ha utvidede rettigheter og mer makt, er vi rede til å gi dem det, sier Desjtsjytsia ifølge nyhetsbyrået Interfax.

USA stiller seg positiv til utvidet selvstyre for Krim-halvøyen så lenge det ikke skjer under militære trusler, sier USAs ambassadør i Kiev, Geoffrey Pyatt.

Han understreker videre at USA mener at Krim er og fortsatt skal være en del av Ukraina, men at Washington samtidig anerkjenner at Russland har legitime interesser på halvøyen, der den store russiske Svartehavsflåten holder til.

Sikkerhetsrådet

De nye makthaverne i Ukraina ba mandag nok en gang Vesten om mer støtte etter at Russlands president Vladimir Putin uttalte at Krim har all rett til å bli russisk.

I Kiev frykter man også at dersom Krim-halvøyen blir russisk, kan det samme skje med andre områder av det hovedsakelige pro-russiske Øst-Ukraina.

— Russlands politikk har til hensikt å undergrave den globale sikkerheten, sa Ukrainas fungerende statsminister Arsenij Jatsenjuk mandag ifølge ukrainsk Interfax.

Førstkommende torsdag skal Jatsenjuk tale i FNs sikkerhetsråd om situasjonen på Krim.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland skulle mandag møte Ukrainas fungerende president Oleksandr Turtsjynov og statsminister Jatsenjuk i Kiev. Jagland besøker Kiev sammen med Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz, og de to skal også møte sivilsamfunnet i Ukraina.

Folkeavstemning

Søndag 16. mars skal det etter planen holdes en folkeavstemning på Krim, der innbyggerne skal få si om de ønsker at halvøyen skal bli russisk eller forbli ukrainsk territorium.

Det er det pro-russiske, selverklærte nye lederskapet på Krim som har vedtatt folkeavstemningen, som verken myndighetene i Kiev eller Vesten anerkjenner.

Som tilsvar på kritikken, sier halvøyens pro-russiske og selvutnevnte statsminister Sergej Aksionov at innbyggerne på halvøyen selv skal få velge om de vil ha russisk eller ukrainsk pass dersom Krim blir en del av Russland.

Han opplyser også at uansett utfall av folkeavstemningen neste uke, kommer halvøyen til å beholde både ukrainsk, krimtartarsk og russisk som offisielle språk.

Frykter fremtiden

Det bor om lag to millioner mennesker på Krim.

Flertallet er etniske russere, mens om lag 250.000 er krimtartarere, en moderat muslimsk folkegruppe som flyttet tilbake til Krim på 1980-tallet etter å ha blitt deportert under Josef Stalins regime. De er provestlige og motsetter seg russisk annektering.

Svært mange krimtartarere er bekymret for seg selv og sin fremtid. Men også enkelte etniske russere er bekymret og kritisk til det som nå skjer.

En av dem er designeren Roman Borodin, som nå flytter med sin kone og lille datter fra Sevastopol til Kiev. De synes det er altfor farlig på Krim nå og frykter fremtiden.

- En okkupasjon

— Det som skjer på Krim nå er intet annet enn en okkupasjon. Det burde ikke være slik i det 21. århundret, sier Borodin til BBC. Han synes ikke at de etniske russerne på Krim på noen som helst måte har blitt truet av det nye regimet i Ukraina og mener det bare er russisk propaganda.

— Jeg har aldri sett at de har blitt utsatt for vold av noe slag. Og å hevde at folk kommer hit fra vestlige deler av Ukraina for å drepe russere, det er bare tull, sier Borodin.

Selv om Borodin og familien hans er etniske russere, har han lite til overs for Russland.

— Russland består bare av en gjeng kriminelle. Det er ekstremt mye korrupsjon i Russland, og det finnes ingen menneskerettigheter. Jeg vil være her i Ukraina og bygge opp et nytt land der folk respekterer loven og hverandre, og der myndighetene respekterer folket.