– Begge kandidatene fremsto som om de hadde kontroll på de sakene de ble spurt om, og ingen av dem gjorde feil, så resultatet blir en form for uavgjort, sier Gunnar Grendstad, førsteamanuensis på Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, til bt.no.

Det har vært spesielt stor spenning rundt hvordan republikanernes visepresidentkandidat Sarah Palin skulle klare seg, etter en rekke ikke helt heldige TV-opptredener de siste ukene. Nattens debatt ble den endelige eksamenen for den ferske kandidaten fra Alaska.

Bratt lærekurve

Svein Melby ved Senter for transatlantiske studier sier til Aftenposten at Sarah Palin hørtes ut «som en automatisk telefonsvarer» i nattens debatt. Denne beskrivelsen er Grendstad ikke helt enig i.

– Det er en litt stygg karakteristikk. Det er klart at hun terpet på ting og har øvd på avleveringen. Men det er også tydelig at hun har hatt en bratt lærekurve etter fem uker i rampelyset, sier han.

Enkelte kritikere mener at Palins første uker som visepresidentkandidat har vært så ille at hun bør trekke sitt kandidatur. Denne problemstillingen er etter Grendstads syn helt meningsløs, og ville bare fått McCain til å fremstå så ubesluttsom at han garantert ville tapt valget.

– Det har bare skjedd én gang i nyere tid at en visepresidentkandidat er byttet ut i valgkampen, i 1972. Og da var presidentkandidaten allerede i ferd med å tape valget, sier han.

Les også vår liveblogg fra debatten | Debatten ord for ord (engelsk)

Kandidatene slapp billig Grendstad synes programleder Gwen Ifill klarte å få frem et godt spekter av saker, fra økonomi og utenrikspolitikk til kandidatenes personlige egenskaper. Han reagerer imidlertid på et kandidatene flere ganger unnlot å svare uten å bli arrestert for det.

– I flere tilfeller svarte ikke kandidatene, eller de gikk over til et annet tema. Dette skjedde hyppigere hos Palin enn hos Biden, sier han.

At begge kandidatene gikk til angrep på motpartens presidentkandidat i stedet for å gå i strupen hverandre, bekrefter ifølge Grendstad at begge gjorde jobben sin.

– Det er ingen som vinner et valg basert på visepresidentkandidaten. I denne debatten er det kandidatens jobb å fremheve sin egen presidentkandidat, og undergrave motpartens, sier han.

Latter i salen Grendstad synes også det er verdt å merke seg at kandidatene klarte å få publikum til å le, til tross for at begge på forhånd ble oppfordret om å holde en nøktern tone.

– Likevel klarte begge å få frem latter i en forsamling som var bedt om å holde munn, sier han.

Litt latter kan komme godt med når begge kandidatene kjemper om å være den som har appell til den jevne amerikaner, spesielt i spørsmålene rundt den økonomiske situasjonen i USA.

– Begge gjorde krav på å være representanter for vanlige folk, som kjenner debatten rundt kjøkkenbordet, og som selv merker presset i økonomien, sier Grendstad.

GOD TONE: Visepresidetkandidatene hilste smilende på hverandre før debatten. De hissigste angrepene utble fra debatten.
Scanpix