Slutterklæringen fra Nato-toppmøtet i Wales åpner for at allliansen kan ta på seg å hjelpe til ved en militær innsats mot de islamistiske ekstremistene som har rykket fram i både Irak og Syria de siste månedene.

USA og Storbritannia har gått i spissen for å bygge en koalisjon av land som vil engasjere seg sterkere også militært mot IS, også omtalt som ISIL. Ti stater har fått brev fra USA med forespørsel om å engasjere seg tyngre.

— USA har invitert de landene som i dag frakter inn militært utstyr til Irak. Vi har ikke fått noen slik forespørsel om å delta. Per dags dato er det heller ikke aktuelt, sa Solberg til norsk presse etter at Nato-møtet var avsluttet fredag.

- Spørsmålet er hvordan

Statsministeren holder fast ved at det er avgjørende at landene i regionen går i spissen når IS skal bekjempes. Hun frykter en situasjon der innsatsen kan fremstilles som en kamp mellom Vesten og islamske krefter.

— Dette var det også bred enighet om på møtet, sier Solberg.

Statsministeren er godt fornøyd med den vedtatte teksten, som kun åpner for en mulig koordinerende rolle for Nato.

— Vi er helt enige i at vi skal bekjempe ISIL. Spørsmålet er hvordan det skal gjøres, sier Solberg.

- Iran veldig viktig

Hun presiserer at ingen på møtet tok til orde for at Nato skal sende kampstyrker til Irak.

— Det er ikke det vi snakker om her, sier Solberg.

Slutterlæringen åpner for at alliansen kan hjelpe Irak med å bygge opp sitt eget forsvar, forutsatt at en ny regjering kommer på plass og at denne ber om hjelp.

Danmark, Storbritannia, Tyskland og Tyrkia er blant de ti landene som har fått brev fra USA om å bidra mer. Fredag åpnet også Iran for å samarbeide med USA om å bekjempe IS.

— Det er veldig viktig. Det betyr at den lokale alliansen begynner å bygges. Det gjør den sterkere, sier Solberg.