Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges advokat i USA, Jennifer Robinson, sier til den amerikanske TV-kanalen ABC News at hun antar at det vil tas ut en spionsiktelse mot Julian Assange innen kort tid. Hun er likevel optimistisk, skriver Aftenposten.no.

— Vi mener selvfølgelig at spionasjeloven ikke kan brukes mot Assange. Han har krav på beskyttelse som utgiver av WikiLeaks, og enhver straffeforfølging etter spionasjeloven vil være grunnlovsstridig og sette alle mediaorganisasjoner i USA i fare, sier Robinson.

Talsmenn fra det amerikanske justisdepartementet har foreløpig ikke kommentert den mulige siktelsen.

Dersom siktelsen kommer på plass, kan USA forsøke å få ham utlevert til USA for å prøve ham i amerikansk rett.

— Utlevering vanskelig

Det vil imidlertid vise seg vanskelig straks Assange overføres fra Storbritannia, hvor han nå holdes i streng forvaring, til Sverige.

— Amerikanske talsmenn gjør klokt i, dersom de mener de har et rettslig grunnlag, å forsøke å få ham utlevert mens han er i Storbritannia, sier mener ekspert på nettkriminalitet, Peter Sommer, ved London School of Economics til nyhetsbyrået AP.

Det skyldes at Storbritannia siden 2003 har hatt et av de mest USA-vennlige utleveringsregimene i Europa.

I Sverige derimot, kan noe lignende vise seg langt vanskeligere. Sveriges lange nøytralitetstradisjon og sterkt uavhengige presse vil trolig stå i veien, ettersom mange der regner Assange som utgiver av journalistrelatert virksomhet, som bør beskyttes.

- Kan ta opptil to år

Wikileaks-kritikere, deriblant USAs forsvarsminister Robert Gates, som gledet seg over pågripelsen i London tirsdag, kan dermed ha grunn til å revurdere gleden.

Det skyldes også at utleveringsavtaler ofte må gjennom usedvanlige lange behandlingsprosedyrer.

— Det kan ta veldig lang tid. Perioder på 18 måneder til to år er ikke uvanlig, sier Sommer, og tilføyer at dersom så likevel skulle komme på plass, vil ikke Wikileaks nødvendigvis stoppe fremtidige lekkasjer allikevel.

I henhold til utleveringsreglene må USA dessuten bevise at det de anser som en kriminell handling også regnes som kriminelt i utleveringslandet.

— Det kan tenkes at USAs The Espionage Act ligner på lover angående statshemmeligheter i Storbritannia, men det er ingen garanti for det, sier Sommer.

Faren for dødsstraff, som den amerikanske The Espionage Act i enkelte tilfeller åpner for, gjør det også mindre tenkelig for europeiske land, og spesielt Sverige, å overlevere Assange.

Uformelle samtaler for utlevering

Ifølge britiske The Independent skal imidlertid forsøk allerede ha vært gjort fra USAs side. USA skal ha vært i uformelle samtaler med svenske myndigheter om en mulig utlevering, ifølge ikke navngitte diplomatiske kilder.

Carl Bildt, Sveriges utenriksminsiter, hevder at det ikke har vært noen slik kontakt mellom svenske og amerikanske myndigheter om spørsmålet.

I en offisiell uttalelse har Sveriges påtalemyndighet på sin side uttrykt sitt uavhengige standpunkt, der Sverige ganske enkelt ikke overgir personer på den måten. Særlig ikke utenfor EU-land.