• USA kommer til å isolere seg fra resten av verden etter disse forferdelige terrorhandlingene, sier forsker Charles Kupchan (bildet) til Bergens Tidende.

— I en kort periode vil vi søke internasjonalt samarbeid, men når det har gått en tid vil vi trekke oss tilbake, sier Kupchan, som nå er seniorforsker ved det anerkjente utenrikspolitiske instituttet, Council on Foreign Relations, og tidligere en av sikkerhetsrådgiverne til president Bill Clinton.

— De er bare i de kommende månedene verden vil se et USA som bygger koalisjoner og deltar internasjonalt. Om seks til åtte måneder vil vi vende oss innover. Bare se på hva Frankrike gjorde da terrorister begynte å drepe i Algerie, og hva britene gjorde da de ble angrepet i Palestina. De trakk seg tilbake, sier Kupchan.

Terroren har forsterket en endring som har skjedde de siste årene i amerikansk politikk, mener Kupchan, der innenrikspolitikken er blitt viktigere. USA er tilbake til den politikken som ble ført før den annen verdenskrig, der interne regionale konflikter var viktigst. Forandringen skyldes i stor grad endringer i befolkningsstrukturen i USA, mener Kupchan.

Helt fra den amerikanske frigjøringskrigen sluttet i 1783 og frem til 1941 var parolen: «Vi legger oss ikke opp i hva andre stater gjør, og vi ber dem om å la oss være i fred også». Denne tankegangen er i ferd med å komme tilbake, ifølge Kupchan. Særlig i de velgergruppene som befinner seg mellom kystene i USA, president Bush sine kjernevelgere.

Vender verden ryggen

— Vi kommer til å spørre oss selv om det er noen vits i å engasjere seg i Kosovo, i Afrika, å prøve å mekle fred i Nord-Irland eller i Midtøsten. Jeg tror at de store velgergruppene vil vende verden ryggen og si at det ikke nytter å engasjere seg internasjonalt. De vil si at takken vi får tilbake kommer i form av terror, sier Charles Kupchan til Bergens Tidende.

Utenrikspolitikken er i økende grad de siste årene blitt et politisk virkemiddel for både republikanere og demokrater, mener han. Bush-administrasjonen kommer til å vende tilbake til den politikken de førte før 11 september, med mindre deltaking i internasjonale fora og med færre bindende avtaler. Denne tragedien og terrorfrykten som nå hviler over USA har bare forsterket isoleringsstanken, ikke endret den, mener Kupchan.

Slår tilbake snart

Han mener at president Bush kommer til å aksjonere om noen få uker. Selv om presidenten og andre av hans talspersoner nå maner til tålmodighet og sier at dette blir en langvarig krig, så kan ikke USA vente for lenge med en straffereaksjon. Opinionen kommer til å kreve det, hevder Kupchan.

— Vi har for første gang fått merke at vi er sårbare, og nå er det viktig for en president å vise styrke, særlig når vi har en fiende som er så usynlig som nå, sier Kupchan.

Han tror at den amerikanske befolkningen innser at amerikanske liv kan gå tapt denne gangen. Både under Golf-krigen og under angrepene mot Jugoslavia var det viktig for USA ikke å miste noen soldater, noe de stort sett ble spart for.

Fienden glir mellom fingrene

— Dersom vi ser at vi oppnår resultater så kan vi akseptere at liv går med. Men om vi taper 200 mennesker i et mislykket angrep i Afghanistan så tror jeg opinionen kommer til å reagere. I kampen mot fascismen og nazismen var vi villige til å yte blod, men da hadde vi en klar og tydelig fiende. Denne gangen er det vanskeligere, vi har å gjøre med en motstander som glir mellom fingrene på oss, sier Kupchan.

Han mener at Bush har en kapabel gruppe med rådgivere rundt seg, og trekker frem utenriksministeren, sikkerhetsrådgiveren, og forsvarsministeren. Flere av dem har lang erfaring som kommer vel med nå. De må balansere mellom å innfri hjemlige krav, samtidig som de ikke må spenne forventningene for høyt om en hurtig vellykket militær operasjon. Denne krigen krever en ny form og et nytt vokabular, mener Kupchan.

Europa er hans spesialområde på forskningsinstituttet, og han reagerer på at enkelte europeere hevder at USA kan takke seg selv for disse angrepene. En av de verste tragediene i amerikansk historie.

— Vi hadde ikke unngått disse terrorhandlingene selv om vi hadde holdt oss unna Midtøsten. Dette er en kamp mellom kulturer som er i ulike stadier av utvikling. Angrepene kommer fra deler av samfunn som ikke har gått igjennom den industrielle revolusjonen, som ikke har skilt kirke og stat, prosesser som har skapt demokratiske stater.

— USA kan ikke lastes for at vi er en demokratisk utviklet nasjon. Den eneste og endelige løsningen er at alle samfunn bringes på samme nivå. Det er et større gap mellom rike og fattige land nå, enn noen gang i historien. Før 11. september var våre uløste spørsmål om vi kunne skaffe bredbånd til alle husstander, og i hvor stor grad vi skulle satse på stamcelle-forskning. I mange andre land er de kritiske spørsmålene om de har mat og brensel nok til neste måltid, sier Kupchan.

Newt Gingrich, den tidligere lederen for representanthuset (Speaker), har de siste dagene minnet om at den annen verdenskrig ble en vellykket seier på grunn av Marshall-hjelpen. Og han har gått til orde for at USA må hjelpe muslimske stater materielt og stimulere til økonomisk utvikling.

«Vi er sinte»

USAs hovedstad er nå som en summende bie av eksperter og forskere som alle ønsker å gi sitt syn på «den nye krigen». Informasjonsbehovet er stort og det holdes seminarer og foredrag i meget høyt tempo. En av dem er ekspert på internasjonal politikk og tidligere FN-ambassadør for president Reagan, Jeane Kirkpatrick. Og hun er rasende:

— Vi er ikke knuste, vi er sinte, sier Kirkpatrick til Bergens Tidende.

Amerikanerne er nå blitt klar over at de er meget sårbare, mener hun. Dette er første angrepet av fiender på amerikansk jord siden britene var her og satte fyr på Det hvite hus i Washington i 1814. Kirkpatrick mener at USA nå må vise styrke og slå hardt ned på det hun kaller for sadistiske terrorister.

— Vi vet hvem fienden er. Han er en fundamentalistiske ekstremist som er antimoderne og kvinnefiendtlig. Dessverre har vi latt våre motstandere få komme inn i vårt land, og gitt dem tilgang til vår mest sofistikerte teknologi. Vi er like åpne som de er lukket, det kan vi dessverre ikke lenger være, sier hun.

Kirkpatrick mener ikke at grensene skal lukkes for muslimske innvandrere, og advarer mot blindt hat, men hun sier at overvåkingen av grupper som kan true landets sikkerhet må styrkes.

— Denne voldelige ekstremismen rammer også muslimer som ikke er fundamentalister. Egypt president Hosni Mubarak er også et av deres mål. Vi må stå sammen i krigen mot terrorisme, sier Kirkpatrick.

Frykter friheten

Etterretningstjenestene i USA, både FBI, CIA og NSA har fått hard kritikk etter 11. september. Men kravet om mer overvåking og nye lovforslag fra justisminister John Ashcroft, har møtt kritikk fra noen konservative, blant andre har forskningsinstituttet CATO publisert en artikkel som advarer mot overvåking fordi forslagene er langtrekkende og kan true uskyldige. Avlyttingssystemene er ikke helt sikre, hevdes det, og kan derfor ramme for eksempel ungdommer som kaller siste mote for en «bombe». Slike innvendinger er det ikke mange som hører på nå.

John Podesta som var stabssjef for president Clinton i hans siste periode, og rådgiver for presidenten i kommunikasjonsspørsmål, er nå meget kritisk til dem som tidligere sa at det var umulig med mer overvåking.

— Vi prøvde gang på gang å få utvidet overvåkingen i takt med den økende globale elektroniske kommunikasjonen, men vi ble igjen og igjen møtt med argumenter fra industrien om at det var umulig. Utviklingen gikk for fort og konkurransen mellom selskapene var for stor til at det var mulig å få til en effektiv overvåking, sier John Podesta til Bergens Tidende.

Han tar nå til orde flere lovendringer som skal åpne tilgangen til e-post, telefonsamtaler, også muligheten for å finne dem som vi ringer til. På lik linje med justisministeren ønsker Podesta at det skal være mulig å avlytte en persons samtaler, hvor enn den personen befinner seg. Og han oppfordrer teknologi bedriftene om å samarbeide denne gangen. Slike begrensninger i den personlige friheten, en frihet som det amerikanske samfunnet er bygget på, er det få som kritiserer høylytt nå. Selv de folkevalgte sier nærmest ukritisk til ekspertene: Fortell oss hva vi skal gjøre, så vi kan vedta nye lover.

Fakta om ekspertene

CHARLES A. KUPCHAN: En av sikkerhetsrådgiverne til president Bill Clinton i Det nasjonale sikkerhetsrådet, NSC. Sluttet der etter Clintons første periode som president, for å bli seniorforsker for Europa ved det prestisjetunge analyseinstituttet Council on Foreign Relations, samt professor ved Georgetown University i Washington DC.

JEANE KIRKPATRIC: FN ambassadør for USA under president Ronald Reagan fra 1981-85. Satt også i Det nasjonale sikkerhetsråd. Er nå seniorforsker og direktør ved det konservative og anerkjente instituttet American Enterprise Institute. Kirkpatrick har også vært professor ved Georgetown University.

JOHN PODESTA: Er nå professor i juss ved Georgetown University. Var stabssjef for president Bill Clinton i hans siste periode, og før det rådgiver for presidenten blant annet i spørsmål om informasjon, herunder telekommunikasjon. Podesta var Clintons talsmann under «Whitewater»- etterforskningen.