• Tyrkias voldsomme iver etter å bli EU-medlem er drivkraften bak den positive utviklingen for menneskerettighetene i landet.

ATLE ANDERSSON

Det sier Amnesty-talskvinne Öslem Dalkiran til BT. Den tyrkiske aktivisten var en av flere internasjonale menneskerettighets-forkjempere som i går deltok på et seminar på Raftohuset i Bergen.

Dalkiran er engasjert i et bredt spekter av grupper og organisasjoner som arbeider for menneskerettigheter i Tyrkia. Hun er ikke i tvil om at landets bestrebelser på å bli innlemmet i den europeiske union, er hovedforklaringen på at myndighetene har løsnet jerngrepet flere hakk.

Fortsatt tortur

— Vi har opplevd store fremskritt de siste årene, men situasjonen er aldeles ikke rosenrød. Selv om Amnesty ikke lenger rapporterer om «systematisk» tortur, forekommer det fortsatt tilfeller av tortur og stygge overgrep mot sivile. I de tilfeller der de ansvarlige blir stilt for retten, opplever vi fortsatt at de slipper svært billig unna, sier Öslem Dalkiran.

Amnesty-talskvinnen sier mange nye lover som - på papiret i hvert fall - gir bedre vern om menneskerettigheter og styrking av demokratiske institusjoner, er kommet på plass. Mange av reformene er blitt til for å gjøre seg lekker for EU. Og myndighetene i Ankara er kommet et stykke på vei: I forrige uke ga Kommisjonen i Brussel grønt lys for medlemsforhandlinger med Tyrkia, men veien frem er fortsatt lang. Öslem Dalkiran er likevel optimist, og tror oppmykingen har sjanse til å bli mer enn kakepynt.

Inngrodd kultur

— Hovedproblemet er at vi fortsatt sliter med et byråkrati, politi og juridisk apparat som er preget av den gamle inngrodde kulturen der den rådende oppfatningen er at folket skal tjene statens interesser, ikke motsatt, sier hun.

Det tyrkiske militære har hatt de folkevalgte i et jerngrep gjennom det nasjonale sikkerhetsrådet, men Öslem Dalkiran er glad for at regjeringen har vingeklippet de væpnete styrkenes innflytelse.

— Men generalene burde jo aller helst vært sendt tilbake til forlegningene, en gang for alle, smiler hun.

Viktig fremskritt

I likhet med kurdiske aktivister som BT snakket med i reportasjeserien fra Tyrkia nylig, er Dalkiran positiv til endringene som nå skjer.

— Kurdernes kulturelle rettigheter er til en viss grad blitt styrket. Selv om kurdiske barn fortsatt ikke får lære språket sitt i skolen, er det nå tillatt å arrangere private språkkurs. Bare det er et stort fremskritt, sier Öslem Dalkiran, og minner om at alle kulturelle uttrykk for kurdisk identitet var bannlyst inntil for få år siden.

LYSPUNKTER: - Menneskerettssituasjonen i Tyrkia er på rett vei takket være landets iver etter å bli EU-medlem, sier Özlem Dalkiran, her foran et av videoarbeidene til den tyrkiske kunstneren Kutlug Ataman i Bergen kunsthall.<p/>FOTO: GIDSKE STARK