Myndighetene tidde om det de visste.

Opplysningene stammer fra en 2.600 siders rapport som er utarbeidet etter en omfattende gransking ledet av dommeren Sean Ryan.

Den irske kommisjon for å granske barnemishandling bygger på intervjuer med tusener av tidligere elever og ansatte ved landets over 250 katolskstyrte skoler, barnehjem og andre institusjoner.

Over 30.000 barn

Over 30.000 barn som ble karakterisert som småtyver, skoleskulkere eller fra «dysfunksjonelle familier», noe som ofte var en omskriving for barn av enslige eller ugifte mødre, ble sendt til Irlands strenge nettverk av katolskdrevne skoler og barnehjem fra 1930-årene og til den siste skolen stengte i 1990-årene.

Mishandling og voldtekt var utbredt på skoler og hjem for gutter. Skoler og institusjoner for jenter hadde mindre grad av seksuelle overgrep, men her ble det praktisert omfattende og systematiske straffemetoder som med hensikt skulle få jentene til å føle seg fullstendig verdiløse.

– I noen skoler var et system med ritualisert fysisk mishandling rutine. Jenter ble slått med gjenstander spesiallagd for å påføre smerte og ble slått på alle deler av kroppen. Ærekrenking av person og familie var omfattende, fastslår rapporten.

Beklager

Den irske katolske organisasjonen Christian Brothers, som mange av de mannlige overgriperne har tilhørt, kom onsdag kveld med en beklagelse.

– Vi uttrykker reservasjonsløst vår dype sorg og beklagelse for det de menneskene som ble ofre i disse institusjonene har lidd, sa talsmann Edmund Garvey til den irske radioen RTE.

Han insisterte samtidig på at mange «trodde» de hadde levd et godt og moralsk ærverdig liv, men at de på sine eldre dager hadde oppdaget at det hadde vært «en mørk side» ved organisasjonens arbeid.

Ingen av overgriperne vil bli stilt for retten, blant annet fordi Christian Brothers i 2004 fikk en rettslig kjennelse for at kommisjonen måtte hemmeligholde alle navn på ordenens medlemmer, døde eller levende. Ingen navn, verken på overgripere eller ofre, er derfor å finne i den offentliggjorte rapporten.

Krevd gransking

Ofre for mishandlingen har lenge krevd en offentlig gransking av det de ble utsatt for, slik at graden og omfanget av mishandlingen ble dokumentert. Hensikten er at det ikke skal kunne skje igjen.

Men de fleste ledere av katolske ordener har benektet påstandene og sagt at de var overdrivelser og løgner. Lederne som har vitnet for kommisjonen har stort sett hevdet at barnemishandling og seksuelle overgrep for det meste var døde enkeltpersoners ugjerninger, ikke noe gjennomgående trekk ved institusjonene.

Den fem bind sterke rapporten tar imidlertid i all hovedsak ofrenes side ved å feste lit til deres forklaringer. Kirken beskyttet alltid sine pedofile overgripere mot arrestasjon og hadde en kultur av hemmelighold, konkluderer rapporten.

Ifølge kommisjonen beviser de overveldende og entydige vitneforklaringene at det eksisterte et system som behandlet barn mer som fanger og slaver enn som mennesker som hadde rettigheter og stort potensial. Ofrene er fortsatt traumatiserte kvinner og menn, nå i alderen 50 til 80 år.

Ingen rettsoppgjør

Den irske regjeringen har allerede opprettet og finansiert et erstatningssystem som gir ofrene en erstatning på vel en halv million kroner. Alle som søker om erstatning, må imidlertid si ifra seg retten til å saksøke myndighetene eller kirken.