I går ble det kjent at en gruppe som kaller seg al-Rudd brigaden gir hjelpearbeidere i Nord-Irak to uker på å trekke seg ut.

— Slike trusler er en del av hverdagen. Vi kan ikke la oss skremme. Selv er jeg innstilt på å dra tilbake i september, forteller Ragnar Hansen (bildet) til Bergens Tidende. Da skal bergenseren jobbe for en tysk hjelpeorganisasjon.

Hansen kjenner forholdene i Nord-Irak godt og vet at det blir krevende å vende tilbake. Nylig kom han hjem fra et halvannet år langt oppdrag for Kirkens Nødhjelp.

Nye trusler bekymrer

De siste fire månedene var han stasjonert i Nord-Irak, blant annet i Erbil, en av byene som har vært rammet av flere blodige selvmordsangrep den siste tiden.

At truslene nå rettes mot hjelpearbeidere i dette området, bekymrer Hansen.

— Hjelpearbeidere er ikke blitt truet i Nord-Irak tidligere. Det er nytt, men kanskje ikke uventet. Kurderne som ønsker utlendingene velkomne blir sett på som forrædere, sier 62-åringen.

I uttalelsen fra al-Rudd brigaden heter det: «Vi vil informere alle utlendinger og de europeiske korsfarerne, spesielt Nederland, Danmark og Norge, om å trekke ut sine leiesoldater fra det nordlige Irak innen to uker ... Denne advarselen går ut til alle de organisasjonene som hevder de jobber med veldedige formål, men i realiteten er leiesoldatene til organisasjoner som jobber for amerikanerne og andre: vær hilset alle mujahedin-tropper i Irak. Angrip alle utlendinger og leiesoldatene deres», heter det i uttalelsen.

- Må tas på alvor

— Det er klart vi må ta en slik trussel på alvor. Min erfaring er likevel at det gjør vi best når vi er på det aktuelle stedet, sier Hansen, som har årelang erfaring fra hjelpearbeid i mange konfliktfylte områder, blant annet Angola og Mosambik.

Da Hansen reiste til Irak for halvannet år siden uttalte han til BT at dette trolig var hans farligste oppdrag noensinne. Mindre farlig blir det ikke å vende tilbake nå.

— Vi følger selvsagt de råd vi får fra myndighetene. Dessuten er det den enkelte hjelpearbeider som avgjør om han vil bli på stedet. Føler jeg at det ikke er trygt nok, så drar jeg hjem, sier Hansen.

Er uten vakter

Under Saddam-regimet ble Hansen, som sjef for Norsk Folkehjelp i de kurdiske områdene, anklaget for å være spion og erklært uønsket i landet. Den gang hadde han væpnet vakt. Det skjer ikke nå, selv med alvorlige trusler hengende over seg.

— Væpnede vakter tilkaller oppmerksomhet. Den beste måten å jobbe på er å leve så anonymt som mulig blant lokalbefolkningen. Vi har også god kontakt med myndighetene som gir oss daglige oppdateringer om vår sikkerhet, sier Hansen.

Pressetalsmann Eirik Bergersen i Utenriksdepartementet sier at de tar trusselen alvorlig, men har foreløpig ikke økt sin sikkerhetsberedskap i området.

Pr. i dag er det bare Norsk Folkehjelp som har hjelpearbeidere i Nord-Irak. En vanlig måte å jobbe på for flere organisasjoner er å etablere seg i naboland, for så å reise inn i Irak på kortere opphold.

Flere organisasjoner etablerte seg blant annet i Amman da arbeidsforholdene i Bagdad ble vanskelige. Hansen tror det totalt sett er rundt 200 hjelpearbeidere i Irak nå. De fleste er europeere, eller amerikanere.