• I fjor lærte vi at vi skulle løpe hvis det skjedde noe. Nå trodde vi at de testet oss, og at det var en øvelse. Men så skjøt de en elev, og vi ble tvunget inn i skolen.

CHRISTIAN THYE-PETERSEN

Alla Gadieyeva gjennomlevde gisseltakningen i Beslan. Hun har fortalt sin historie til en reporter fra nyhetsbyrået AP.

— Først trodde vi...

Alla sitter i en sofa i undertøy som mange andre. Hun nøler. Som om hun ikke riktig kan holde rede på hva det var hun ville fortelle. Hun er utmattet, en av guttene ved siden av henne er falt i søvn midt i tv-intervjuet. Så husker hun hva han skulle si og begynner forfra.

Besvimte

Guttene rundt henne snakker om eksplosjoner, svarte enker, knuste ruter og en minelagt gymnastikksal. Det er ingen logisk rekkefølge i det de forteller, det er bare barns løsrevne inntrykk fra tre dager i fangenskap blant terrorister på skolen i Beslan. Men de overlevde, de kan fortelle.

Den handler om tre dager i redsel, om barn så redde at de bare sov når de besvimte av mangel på mat og vann. Om gisseltakere som truet med å skyte dem én etter én og en gymnastikksal så fullstappet at det neste ikke var plass til å bevege seg. Gislene ble tvunget til å sitte på huk med hendene foldet over hodet, og den første ordren de fikk, var å levere fra seg mobiltelefoner. Prisen for ikke å gjøre det var døden - for dem selv og 20 mennesker omkring dem.

Gisseltakerne lo

Den første dagen fikk gislene noen smuler mat, men ikke vann. Den andre dagen, forteller Alla, ingenting.

— Da barn begynte å besvime, lo bare gisseltakerne. De var helt likegyldige, sier hun til AP-reporteren.

På et tidspunkt tok gisseltakerne av maskene, og Alla forteller at de hadde langt hår, skjegg og snakket med tsjetsjensk aksent.

Gisseltakerne gjorde raskt gymnastikksalen til en dødsfelle med bomber hengende fra loft og vegger og liggende på gulvet. Voksne forteller at det var primitive anordninger fylt med nagler, bolter og skruer.

— De er ikke mennesker. Jeg vil aldri forstå hvordan de kunne utsette oss for det de gjorde, sier Alla.

Tredje dag eksploderte det. Omstendighetene er stadig uklare, men Alla forteller at hun plutselig hørte eksplosjoner både inne og ute, og i det påfølgende kaoset fant hun aldri ut hvor det startet. Eller hvem som begynte. Men eksplosjonene ble fulgt av skudd, og kampen ble intensivert. Gisseltakerne ropte at de ville skyte til våpnene deres ble tause, og deretter ville de sprenge bygningen i luften.

Presset ned i kjeller

Gisseltakerne begynte, stadig ifølge Allas beretning, å presse folk ned i kjelleren, og i forvirringen oppsto sjansen til å flykte. Gislene knuste vinduer og flyktet ut av dem. Alla hjalp sin mor og sønn ut av et vindu, men rakk ikke selv å bli med. En seksårig gutt - Alla kjente ham ikke - søkte tilflukt hos henne. Han klynget seg til Alla, som om «han aldri ville gi slipp.»

Sammen med en gruppe flyktet Alla og gutten i stedet gjennom en dør der de nesten bokstavelig løp inn i russiske sikkerhetsstyrker. Først trodde Alla at det var andre gisseltakere, tsjetsjenere, men en soldat sa: «Du er hjemme nå.»

Jyllands-Posten/Bergens Tidende