• Dersom det skal bli fred i Tsjetsjenia, trengs det en revolusjon i Russland. Et regimeskifte som gir nye krefter i ledelsen av landet.

PRIO-forskeren Pavel K. Baev, som selv er russer, er ikke i tvil. I en samtale med Bergens Tidende ser han ikke noen snarlig revolusjon i Russland, til det har president Vladimir Putin og hans menn for sterkt grep om det russiske samfunnet. Og de vet å gripe inn om det skulle dukke opp mulige utfordrere til den sittende makteliten.

Mentalitetsendring

— Men det har skjedd en mentalitetsendring i det russiske samfunnet, sier han:

— Til nå har minnet om revolusjonen i 1917, og alt den brakte med seg av ubehageligheter, forfølgelse og nød, sittet dypt i den russiske folkesjelen. Dette er i ferd med å endre seg. Ordet har med erfaringene fra revolusjonene i Georgia og Ukraina fått et nytt innhold. Nå er det mer snakk om mulighetene for en ny start, nye ledere og utsiktene til en renselsespolitikk.

— Men ser du personer eller bevegelser som kan vokse frem til å lede en slik revolusjon?

— De er vanskelige å få øye på, ikke minst fordi president Putin har så sterk kontroll, ikke minst med mediene. Men det kan være en kraft som vokser frem i øyeblikket - ta for eksempel fjorårets pensjonistdemonstrasjoner, med ett gikk tusener på tusener i demonstrasjonstog, sier PRIO-forskeren.

Intet argument

Under gårsdagens Rafto-seminar i forbindelse med tildelingen av Raftoprisen til den tsjetsjenske menneskerettighetsforkjemperen Lidija Jusupova, ga Baev uttrykk for at han ser få muligheter for en fredelig løsning i Tsjetsjenia på kort sikt. Heller ikke konkrete forhandlinger.

I samtalen med BT utdyper han dette:

— Putin ser ingen argumenter for forhandlinger. Så lenge han kan demonstrere at han har kontroll med utviklingen i Tsjetsjenia, så lenge han kan argumentere med at de såkalte tsjetsjenske terroristene er en trussel mot resten av det russiske samfunnet, er han tilfreds. Han har styringen. På fjernsynet etter den siste terroraksjonen i Nord-Kaukasus kunne man egentlig se hvor fornøyd han var etter at politi og soldater hadde slått tilbake terroristene.

  • Du sier at russerne er krigstrette. Hva legger du i det?

— At ingen vil høre om tsjetsjenernes lidelser. At de er likegyldige. Dermed bygger det seg heller ikke opp noen opposisjon. Og russere flest får bare biter av historien om det som skjer i deres egen bakgård. Det er ingen fra det russiske establishment, ingen russiske soldater som forteller hva de har vært med på, sier PRIO-forsker Pavel K. Baev:

— Derfor er det også ringe utsikter til fredelige løsninger.

Ingen hjemsendelse

— Flyktninger fra Tsjetsjenia må ikke sendes fra Norge til Russland. De risikerer overgrep, diskriminering og forfølgelse i hele Den russiske føderasjonen, sier Flyktninghjelpens Anne Marit Austbø. Hun har forfattet en ny rapport fra Flyktninghjelpen om beskyttelse av asylsøkere, flyktninger og interflyktninger.

I går ble den presentert på Rafto-seminaret.

Til nå i år er 17 tsjetsjenere sendt ut av Norge, 53 tsjetsjenske asylsøkere har fått avslag i første halvår, mens 284 av 337 behandlede søknader i samme periode er innvilget.

— Tsjetsjenia er ikke noe trygt sted å være, konflikten der er den største menneskerettighetskrisen i Europa i dag. Men heller ikke resten av Den russiske føderasjonen er trygt for tsjetsjenere. De kan altså ikke sendes tilbake til Russland. Der blir de forfulgt og trakassert, ofte voldelig angrepet, både av myndigheter og vanlige folk, sier Anne Marit Austbø til Bergens Tidende. - Påskuddet er ofte at de er potensielle terrorister.

Hun peker også på at Norge ikke bør følge EU-regelverket om å sende asylsøkere tilbake til det landet de sist kom fra:

— Svært mange tsjetsjenere kommer til Norge via Polen. Sendes de tilbake dit, utsettes de også for overgrep, sen behandling av asylsøknadene og overfylte leirer. Ofte havner de i fengsel på grunn av mangel på plass i leirene.

Flyktninghjelpen har nå oppfordret arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen til å endre gjeldende norsk returpraksis.

HELGE SKODVIN