• Det var godt å se mamma, men en tragedie å se stedet. Nå må de fattige i sør få hjelp, sier familien til avdøde Philominammah George.

HILDE KRISTIN STRAND

Philominammah George (62) fra Sri Lanka og Fyllingsdalen var en av de første nordmennene som ble bekreftet omkommet etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia.

Allerede 27. desember satte familien seg på flyet til Sri Lanka.

— Det var godt å ha begravelse på Sri Lanka, og godt å få se mamma, sier døtrene Caroline, Jugin og Jerin.

— Men det var en tragedie å se stedet. Hele landsbyen lå ved stranden. Alt var vasket bort. Igjen lå klær, fiskegarn og mye annet, forteller de.

Byen de besøkte i sommer var nå ugjenkjennelig.

- En uke uten hjelp

Familien var i landsbyen i fire dager. De traff flere av morens slektninger, og fikk høre at 15 av dem var døde.

Far og ektemann Thommai forteller om egen og andres fortvilelse over at de internasjonale hjelpeorganisasjonene ikke kom frem til området.

— Vi reiste hjem 2. januar. Da var det ikke kommet en eneste konvoi med hjelp, men det ble sagt at en var underveis. Den hjelpen som var der, kom fra private eller fra De tamilske tigrene (LTTE), forteller svigersønnen Naresh.

— Vi er bekymret. Det er viktig at hjelpen når frem til disse fattige menneskene som har mistet alt, understreker familien.

Som Bergens Tidende har skrevet tidligere, gjør den spente politiske situasjonen mellom regjeringen og opprørsorganisasjonen LTTE at det er vanskelig å få inn nødhjelp til området. Mellom partene er det nå bare en skjør våpenhvile.

Takker for hjelp

Hjemme i stuen til Jugin henger et bilde av moren. Under er det plassert minst et titall blomsterbuketter.

— Vi vil gjerne takke for all hjelp. Ambassaden i Sri Lanka stilte opp, og da vi kom hjem igjen, ble vi tatt imot av et kriseteam. Her har det vært folk innom hver dag siden mor døde, og barna har fått flott støtte og blomster fra skolen, sier søstrene.

— I tillegg ønsker vi å takke alle nordmenn som har samlet inn og gitt penger til dem som er rammet, sier Naresh.

— Det var forferdelig å se at hjemlandet ble ødelagt. Jeg skulle ønske jeg kunne vært der lenge og hjulpet til med gjenoppbyggingen, sier barnebarnet Shantaya (17).

— Vi kommer aldri til å glemme 26. desember 2004, konkluderer Naresh.

<b>- BEKYMRET:</b> - Jeg vil så gjerne hjelpe landet mitt, sier eldstedatteren Caroline (stripete genser). Familien er bekymret for hvordan det vil gå med de fattige tamilene dersom ikke mer hjelp når frem. Fra venstre Shantaya, Jugin, ektemann Thommai, Caroline og Jerin.<br/> FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN