— Tore Bech var den beste vennen jeg hatt i de 10 årene jeg har jobbet her på anlegget, sier servicesjef Abdullatiz Mohammed.

Han og Tore Bech, som er stefar til utviklingsminister Heikki Holmås, satt ofte med en kopp kaffe på hverandres kontor og pratet om løst og fast.

I går møtte Mohammed internasjonal presse, da algeriske myndigheter arrangerte pressetur til gassanlegget In Amenas sør i Algerie, der terroren rammet onsdag 16. februar.

Servicesjefen forteller at Bech ble ført fra kontorene på anlegget og 300 meter over til produksjonsanlegget, der han ble holdt fanget nede på grunnplanet sammen med seks-åtte andre gisler.

Femte offer bekreftet

Alle de fem nordmennene som var blant gislene, er nå bekreftet døde: Victor Sneberg, Tore Bech, Thomas Snekkevik, Hans M. Bjone og Alf Vik.

Statoil bekrefter torsdag ettermiddag at den siste av den siste savnede, Victor Sneberg (56) fra Sandnes, har mistet livet.

På produksjonsanlegget der terrorangrepet skjedde, er det særlig to store tanker og en pipe som er sotet og svart av brann. Inne på boligområdet har granater sprengt store, synlige hull i veggene. Flere steder er det kulehull.

På anlegget pågår arbeid med å bygge opp igjen og reparere anlegget.

Her treffer vi algeriske Khelifa, som i noen timer gjemte seg for gisseltakerne inne på boligområdet.

Da terroralarmen gikk tidlig om morgenen 16. januar, fulgte han instruksjen om å stenge seg inne. Sammen med hundrevis av andre prøvde han å gjemme seg, før de i fellesskap marsjerte mot gisseltakerne.

— Vi var 600-700 stykker sammen. Så mange at jeg tror gisseltakerne ble skremt. De lot oss slippe ut, og vi gikk to kilometer gjennom ørkenen til der de militære oppholdt seg, forteller han.

Khelifa kjente Tore Bech, stefar til utviklingsminister Heikki Holmås og et av ofrene i aksjonen.

— Tore var en svært fin type. Det er utrolig trist med alle som døde, sier han.

Mohammed Louassa opplevde også å være gissel noen timer. Han var på jobb da det lød skyting.

— Da fulgte vi instruksen om å stenge oss inne. Vi var tolv stykker sammen i et avstengt rom og ante ikke hva som skjedde rundt oss. Det var mørkt ute, vi så ingenting. Vi prøvde å gjemme oss og samtidig få kontakt med kolleger, sier han.

Klokken fire om ettermiddagen klarte de tolv å snike seg usett ut av anlegget og i sikkerhet.

For ti dager siden var Louassa tilbake, har hjelm på og er i jobb.

Høy sikkerhet

Myndighetene tok ingen sjanser da de for første gang inviterte internasjonal presse med til åstedet for gisselaksjonen i Algerie.

En av de første NTB møter inne på boligkvarteret, der mange av de overlevende klarte å gjemme seg mens gisseldramaet pågikk, er Abdelaziz Hafzi.

Inspeksjonsingeniøren kjente godt det norske gisselet Tore Bech, som han jobbet tett sammen med.

— Jeg fikk raskt melding om angrepet og ble svært redd for kollegene mine. Mange av dem som døde, kjente jeg godt, sier han under den skyfri himmelen. Vinterdagen i Sahara er mild som en norsk sommerdag.

— Jeg håper dere føler dere trygge nå, sier han til journalistene og legger til at alle på anlegget håper produksjonen kan starte igjen så fort som mulig.

Kritisk

Japanske Tadashi Tsumura, Midtøsten-korrespondent for nyhetsbyrået Kyodo, håper turen vil bekrefte noen flere opplysninger om gisselaksjonen. Japan var det landet som mistet flest innbyggere, og japanske myndigheter er fortsatt veldig kritiske til hvordan algeriske myndigheter håndterte situasjonen, forteller han.

Om lag 120 journalister, fotografer og TV-fotografer fra landene som ble berørt av terrorangrepet, ble torsdag fløyet inn til ørkenbyen i et fly chartret av algeriske myndigheter.

Her, helt øst i Algerie, like ved grensen til Libya, foregikk gisseldramaet der minst fire nordmenn og et 30-talls andre utenlandske statsborgere ble drept etter at væpnede islamister stormet gassanlegget som Statoil er med på å drive. Fortsatt er norske Victor Sneberg (56) fra Sandnes savnet etter gisselaksjonen.

Anleggets administrerende direktør Lotfi Benadoua var blant de første som ble bortført i aksjonen.

Benadoua fortalte om de dramatiske timene onsdag.

— Det første de gjorde var systematisk å skille utlendingene fra de algeriske arbeiderne, forteller han.

Selv slapp han unna fordi gisseltakerne ikke skjønte at han var anleggets øverste sjef.

Strenge restriksjoner

Medierestriksjonene i Algerie er i utgangspunktet strenge. De aller fleste medier er kontrollert av staten, og utenlandske journalister og fotografer blir passet på.

Etter terrorangrepet ble restriksjonene strammet ytterligere til. Det bidro den første tiden til mye forvirring og stor usikkerhet om hva som egentlig hadde skjedd, og om omfanget av gisseldramaet.

Gassanlegget er det største i sitt slag i Algerie. Driften ved anlegget har vært stengt helt siden terroraksjonen begynte 16. januar, noe som har ført til merkbart inntektstap til den algeriske statskassen.

En av årsakene til at myndighetene i Algerie har invitert til torsdagens pressetur, er dermed trolig å vise for omverdenen at de har kontroll både over gassanlegget og områdene rundt, og å vise utenlandske energiselskaper at det er trygt å drive virksomhet i landet.

Tett på Libya

In Aménas ligger bare 80 kilometer fra grensen til Libya. I en kolonne på flere firehjulstrekkere skal gisseltakerne ha kjørt over grenseovergangen fra Libya i 02-tiden, natt til 16. januar.

Mye tyder på at de hadde krysset Sahara fra opprørsområdet i det nordlige Mali, via Niger og Libya.

Bilene hadde kjennemerker fra det libyske tollvesenet og andre statlige institusjoner. Algeriske grensevakter skal ha trodd at bilene kom i et offisielt ærend, og sjekket aldri bilene.

Hadde de gjort det, ville de i så fall ha funnet i underkant av 40 godt bevæpnede menn.

Noen timer senere gikk de til angrep på to busser som skulle frakte ut arbeidere fra gassfeltets boligområde. Deretter tok de kontrollen over både boligområdet og produksjonsanlegget med mange hundre gisler. De fleste var algeriere som klarte å rømme eller ble satt fri.

Gruppen Den maskerte brigade, ledet av Mokhtar Belmokhtar, har tatt på seg ansvaret for aksjonen.

GRANATHULL: Pressen besøker Staoil-anlegget i In Amenas. Her er det synlige skader på boligkomplekset.
Tore Meek, NTB scanpix
sz123e90.jpg
Tore Meek, NTB scanpix
sz123e7a.jpg
Tore Meek, NTB scanpix
sz123e9a.jpg
Tore Meek / NTB scanpix