RUNE CHRISTOPHERSEN

— Det er forferdelig å sitte her i Bergen mens kollegene mine i katastrofeområdet arbeider dag og natt. Men jeg gjør det jeg kan for å bidra, selv om jeg er langt unna.

I tre og et halvt år har Hauge ledet det internasjonale Røde Kors-forbundets delegasjon i Indonesia. 17. desember dro han hjem til Espeland på juleferie. Få dager senere slo katastrofen til med full tyngde.

25 katastrofer på en dag

— Det er steintøft å ikke være der det skjer. Jeg skulle egentlig reist tilbake onsdag om en uke, men jeg sitter på nåler. Jeg skal prøve å komme meg av gårde første nyttårsdag.

Hauge får stadig telefoner og e-post fra Indonesia, slik at han holder seg oppdatert. Og selv om han sitter på andre siden av jorden, er han med på å organisere hjelpearbeidet i Aceh-provinsen, som er hardest rammet.

— Det er en del avgjørelser som må tas. I dag har vi for eksempel sendt inn et team i provinsen for å finne ut hvilke behov det er for kortsiktig og langsiktig hjelp. Da gjelder det raskt å finne ut hvor mange folk som kreves, hvilken bakgrunn de bør ha, og hva slags utstyr de trenger.

Naturkatastrofer er ingen sjeldenhet i Indonesia. Både jordskjelv, flom, jordras, tørke, flodbølger og vulkanutbrudd forekommer ofte.

— Bare på én dag i februar registrerte vi 25 ulike naturkatastrofer som pågikk samtidig. I forrige måned ble 25.000 mennesker rammet av jordskjelv på Papua. Bare dette skjelvet vil kreve innsats fra oss i flere måneder fremover.

Åpner lukket provins

Hauge har erfaring fra Røde Kors både i Bosnia, Serbia og Sri Lanka. Oppgaven hans nå er å hjelpe til med å bygge opp en levedyktig nasjonal Røde Kors-organisasjon i Indonesia.

— Målet er å gjøre oss utlendinger overflødige, slik at den nasjonale organisasjonen klarer seg selv. Men i en slik ekstrem situasjon som dette er det klart at alle må bidra det de kan.

Transportproblemer er noe av det som legger flest hindringer i veien for hjelpearbeiderne. Ofte kan vann, medisiner og mat bare nå frem ved hjelp av helikoptre.

I Aceh er fremkommeligheten enda dårligere på grunn av den voldelige konflikten mellom regjeringsstyrker og separatister. Provinsen har vært lukket både for turister, journalister og hjelpeorganisasjoner, bortsett fra lokale Røde Kors-grupper. Men etter at katastrofen rystet hele den nordlige delen av Sumatra, har regjeringen gått med på å åpne Aceh for utenlandske hjelpearbeidere.

Mangler drikkevann

— Røde Kors ga beskjed om at katastrofen blir enda større hvis de ikke åpner for hjelp. Det var en viktig løsning at myndighetene innså dette.

— Tror du partene vil legge konflikten til side mens hjelpearbeidet pågår?

— Det er et vanskelig spørsmål. Men jeg håper virkelig ikke at hjelpearbeidere blir hindret av voldshandlinger. Jeg tror i alle fall ikke det er noen fare for at de blir angrepet.

Det folk flest trenger nå, er rent drikkevann.

— Vannforsyningen er helt sikkert ødelagt. Folk får først og fremst vann fra brønner, og fra tanker på takene. Mange av husene er jo feid vekk, og flere steder vil også grunnvannet være forurenset. Til slutt vil folk likevel drikke vannet, slik at de blir syke. Da er det fare for epidemier. Medisiner har også høy prioritet, og selvfølgelig å skaffe folk tak over hodet.

Hauge fortsetter som delegasjonsleder i minst ett år til. Men nå som omfanget av katastrofen er i ferd med å bli avdekket, er det klart at det vil være arbeid for ham i lang tid fremover.

— Det er et enormt behov for hjelp, og det kommer det til å være lenge.

VIL TILBAKE: Ole Johan Hauge leder det internasjonale Røde Kors-forbundets delegasjon i Indonesia. Han var hjemme på Espeland da ragnarok brøt løs. Nå vil han tilbake så fort som mulig.<br/>Foto: TOR HØVIK