Flere europeiske land opplever fremvekst av høyrenasjonalistiske partier, voldelige angrep og påfølgende hevnaksjoner. Nye fiendebilder skapes og mange frykter en ytterligere polarisering av de ekstremistiske miljøene.

— Ekstremistiske grupper på høyresiden og islamister bidrar gjensidig til å styrke hverandre, sier Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme miljøer og radikal islam i Europa.

Forskere brukes begrepet «kumulativ ekstremisme» om fenomenet som i økende grad gjør seg gjeldende i flere europeiske land, påpeker Strømmen.

Klima for vold

— Vi så det etter at den britiske soldaten Lee Rigby ble drept på åpen gate av ekstremistiske islamister i London. I tiden etterpå opplevde vi mer eller mindre alvorlige episoder ved moskeer i Storbritannia, i tillegg sto en ukrainsk student bak drapet på en muslim i etterkant av drapet på Rigby. Nå har vi opplevd lignende angrep mot moskeer i Frankrike etter terroraksjonen mot magasinet Charlie Hebdo. Både ytterliggående islamister og høyreekstreme grupper bruker den andre partens aksjoner i sitt propagandaverktøy, sier Strømmen.

En annen, økende trend er personer som ytrer voldsfantasier på sosiale medier.

— Disse ytringene kan komme fra mennesker som først og fremst er store i kjeften eller kanskje bærer i seg mye sinne. Men ytringene bidrar til å skape et klima der personer eller grupper som kanskje planlegger et angrep oppfatter at de har støtte for å sette sine planer ut i livet, sier Øyvind Strømmen.

Sprikende bilde

En rekke europeiske land har de siste årene hatt fremvekst av nasjonalistiske og høyreradikale eller høyreekstremistiske partier. Front National (Frankrike), UKIP (Storbritannia), Alternativ for Tyskland, Gyllent daggry (Hellas) og Sverigedemokraterna er bare noen eksempler. Flere av partiene fikk uventet høy oppslutning ved det siste valget til EU-parlamentet. Men ifølge Strømmen er det ingen åpenbar sammenheng mellom styrken til høyreradikale og fremmedfiendtlige partier og ekstremistiske voldshandlinger.

— Vi snakker her om svært forskjellige partier der noen kan klassifiseres som høyreradikale, for eksempel Sverigedemokraterna. Disse partiene søker innflytelse gjennom det parlamentariske, demokratiske politiske systemet. I andre land finnes det høyreekstremistiske partier som står bak vold og i Hellas har vi Gyllent daggry som er et åpent fascistisk parti, sier Strømmen.

Gettoområder

— Hvilke land i Europa har størst potensial for økt polarisering og hardere fronter mellom ekstremistene?

— De to brødrene som er mistenkt for terroren i Paris skal begge ha vært i Syria og hvis vi legger antall fremmedkrigere i befolkningen til grunn, så ligger Belgia høyt. Det samme gjør Tyskland. I flere europeiske land vokser det frem gettoområder og mange av personene som rekrutteres kommer fra disse forstadsområdene preget av mye kriminalitet, høy ledighet og lav utdanning. Mange har også en småkriminell bakgrunn. Men det er ikke bare sosiale faktorer som er avgjørende. I Belgia har for eksempel karismatiske lederfigurer hatt stor betydning for rekrutteringen, sier Strømmen.

Ut med nazisymbolene

Den franske politikkforskeren Jean-Yves Camus sier at ytre høyre i Europa de siste tretti årene har byttet nazisymboler og antisemittisme ut med islamkritikk og nasjonalliberalisme.

«Samtidig er arven etter den gamle høyreekstremismen et sentralt fundament. Først og fremst med en etnisk fundert oppfatning av folkeslag og nasjonal identitet, som munner ut i et hat mot både en ytre (utlendinger) og en indre fiende (for eksempel etniske og religiøse minoriteter)», skriver Camus i avisen Le Monde Diplomatique.

En kartlegging Øyvind Strømmen for tiden gjennomfører, har hittil avdekket en merkbar økning i tallet på brannstiftelser og andre antimuslimske aksjoner.

Jacob Ravndal, som forsker på høyreekstreme miljøer i Europa, avviser at voldelig høyreekstremisme er på offensiven i Europa. - Det er ingen bevis for en slik fremvekst. Ofte blander en fremveksten av høyreekstreme partier med voldelige grupper, sier Ravndal til Klassekampen.