— Vi må erkjenne at konflikten på Sri Lanka har utartet til åpen krig. Det er dessverre blitt den glemte krigen som er helt neglisjert av mediene, sier Harry Frøysland. Forklaringen er nok at konflikten synes fastlåst og at mange derfor har resignert, medgir han.

Roper varsku

Sammen med Manuelpillai Soosaipillai, som selv er tamil, og tidligere Høyre-politiker Dagny Hysing-Dahl, roper han nå et varsku og ber den norske regjeringen gjøre sitt ytterste for å hindre at krigen på Sri Lanka ender med et blodbad som vil ramme den tamilske minoriteten hardt.

**Les også:

— Overgrep på begge sider**

De tre er sentrale medlemmer av den tverrpolitiske solidaritetsgruppen i Bergen for Sri Lanka og Øst-Timor. I disse dager hadde de heller ønsket å markere at det er 25 år siden de gikk i gang med solidaritetsarbeidet - like lenge som konflikten mellom tamiler og singalesere til dels har hatt et væpnet preg.

Ildsjelene i Bergen

Manuelpillai Soosapillai er selv tamil og har i alle år vært drivkraft i solidaritetsgruppen. Han er fra den nordlige del av Sri Lanka, er selv tamil og kom til Bergen allerede i 1970 for å utdanne seg til ingeniør. I dag er han høyskolelektor her i byen, men bruker all sin fritid til å arbeide for tamilenes sak. Han er for lengst blitt norsk statsborger.

Dagny Hysing-Dahl ble trukket inn i solidaritetsgruppen etter at hun i 1979 hadde mye av æren for at den unge tamilske kvinnen Java Maria fikk oppholdstillatelse i landet. Kvinnen var blitt utvist, men Hysing-Dahl sørget for å holde henne skjult for politiet. Det var også Hysing-Dahls idé at gruppen burde få et tverrpolitisk preg, da den ble dannet i 1983.

Journalist Harry Frøysland ble engasjert i tamilenes sak etter en reportasjetur til Sri Lanka tidlig på 70-tallet. Før den tid hadde han dessuten hatt kontakt med tamiler som kom til Bergen for å få fiskeriutdanning. Frøysland satt i bystyret som representant for Venstre da Manuelpillai oppsøkte ham og ba ham delta i gruppen.

Toppolitikere deltar

Solidaritetsgruppen har knyttet til seg en rekke sentralt plasserte politikere. Både Høyres leder Erna Solberg, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, parlamentarisk leder Rune J. Skjælaaen (Sp) og tidligere statsråd Laila Dåvøy (KrF) er blant de nære støttespillerne. Det samme er fylkesmann Svein Alsaker.

Manuelpillai nevner at viktige politiske utspill fra gruppen i Bergen så å si alltid blir klarert først med støttespillerne i rikspolitikken. Mye av arbeidet består i lobbyvirksomhet og samtaler med folk i Utenriksdepartementet. Noe av det viktigste har vært å sikre at den betydelige utviklingshjelpen fra Norge kommer sivilbefolkningen til nytte, og at ikke noe av midlene indirekte fremmer militære formål.

Alle tre medgir at det ser mørkere ut enn noensinne med tanke på å oppnå fred og forsoning etter at våpenhvilen tok slutt ved årsskiftet.

Skepsis mot «tigrene»

De militante Tamiltigrene, som de kaller seg, er omstridte. Frøysland understreker sterkt at solidaritetsgruppen er ikke noen støttegruppe for tigrene. Det er den politiske og humanitære situasjonen for tamilene som etnisk gruppe de retter søkelyset mot.

Hva er løsningen? Bergensgruppen er ikke i tvil om at det trengs en forhandlingsløsning med sikte på å opprette en føderal tamilsk stat i nord på øyen. Et selvstyrt område er også en løsning. Men hittil har regjeringen i Colombo vært fullstendig negativ til en slik løsning. Det har heller ikke gjort det lettere for tamilene at regjeringen i landet har greid å splitte dem.

Forfølgelse på Øst-Timor

Solidaritetsgruppen bestemte seg så i 1991 å utvide sitt engasjement til også å omfatte befolkningen på Øst-Timor som i årevis var blitt undertrykket og forfulgt av indonesiske myndigheter. Det var langt på vei Solidaritetsgruppens informasjonsarbeid som banet veien for at frihetskjemperen José Ramos-Horta og biskop Carlos Felipe Belo fikk Raftoprisen og deretter Nobels fredspris tidlig på 90-tallet.

Aarekol, Marita