– Taliban er slått i sør. De militære kampene er over. Nå er det opprenskningsaksjoner som pågår, sier Johnsen til NTB i den norske militærleiren utenfor Mazar-i-Sharif.

Ifølge obersten tok NATO over ansvaret i sør for tidlig. NATO-soldatene havnet i regulære krigshandlinger med Taliban, og det er ikke det som er ISAFs mandat.

NATO kommer derfor ikke til å ta over ansvaret øst i Afghanistan før USAs Operation enduring freedom (OEF) har slått ned Taliban, ifølge Johnsen.

Skulle skjedd før

– Det som skjer nå, skulle skjedd for fire år siden. I 2002 burde man gått inn med tre ganger så mange soldater, mer penger og mer nødhjelp, sier Johnsen.

– Det oppsto et tomrom. Verdenssamfunnet burde satset mer på å vinne «hearts and minds», sier Johnsen, som er kritisk til den amerikanske militæroperasjonen OEF:

– OEF var for ensidig opptatt av å bruke militære midler og dette har gjort jobben vanskeligere for NATO-styrkene.

Nådd målet

Natt til fredag ble det klart at alliansen har nådd målet om å få løfte om nærmere 2.500 flere soldater til operasjonen i Sør-Afghanistan. Likevel var NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer måtelig fornøyd. Medlemslandene må yte mer, sa han etter møtet mellom NATOs utenriksministere i New York.

Han ba derfor allianselandene om å se på føringene som hindrer at de bidrar med flere tropper og materiell, slik som transportfly og helikoptre.

Det har vært mye diskusjon om norske soldater skal sendes til Sør-Afghanistan. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, valgte etter NATO-møtet i New York å fokusere på at Norge ikke fikk noen fersk oppfordring om å bidra med flere soldater til operasjonene i sør.

– Norges forslag om sterkere fokus på den humanitære delen av oppdraget i Afghanistan fikk støtte fra flere land, sa Støre til NTB etter at møtet var over.

Det er likevel etter det NTB erfarer ikke avgjort at det er uaktuelt å sende flere soldater.

Kapasiteten sprengt

De norske reaksjonsstyrkene som er plassert i militærleiren i Mazar-i-Sharif kan i prinsippet bli sendt til sør, men det er svært lite sannsynlig, ifølge oberst Johnsen.

– Fordi hurtigreaksjonsstyrken ikke har pansrede kjøretøy, er det urealistisk at den blir satt inn i sør. Men er det en akutt krisesituasjon, vil den kunne bli flydd inn, sier Johnsen til NTB.

Han er positiv til at Norge ønsker å fokusere sterkere på de humanitære sidene av NATO-operasjonene i landet. Kapasiteten er sprengt, sier Johnsen til NTB.

– Det er ikke kapasitet til å bidra med flere soldater til Afghanistan. Vi kan gå inn med Telemark Bataljon for en kort periode på et halvt års tid, men det er det, sier obersten.

Skifter fokus

Oberst Johnsen ønsker velkommen at Norge nå ønsker å fokusere sterkere på de humanitære sidene av NATOs operasjoner.

– Det er ingen tvil om at soldatene bare er et av flere elementer for at landet kan bygges opp igjen av sivile, sier Johnsen.

– Men er ikke flere soldater og en forbedret sikkerhetssituasjon nødvendig for å øke fokus på de humanitære operasjonene?

– Jo, i deler av landet, men i nord og i vest er det rom for et sterkere humanitært engasjement, sier obersten.

1.000 drepte

NATO har siden organisasjonen tok over ansvaret i Sør-Afghanistan kjempet i intense kamper med Taliban. Rundt 1.000 Taliban-opprørere er ifølge ISAF blitt drept i det som er den største bakkeoperasjonen i NATOs historie. Hvor mange sivile som er drept, er det ingen som har oversikt over.

Flere titall NATO-soldater er også falt i kampene. Denne uka vaiet flaggene på halv stang etter at fire canadiske soldater ble drept i et selvmordsangrep i Kandahar.