Copiapó: 23 år gamle bolivianske Carlos Mamani takket alle – både Gud og Chiles president – da han ble sluppet ut av stålkapselen som nummer fire. Han har lovet at han aldri mer skal ned i noen gruve.

Konen, utstyrt med boliviansk flagg, ventet nervøst mens kapselen med mannen ble heist sakte opp tidlig onsdag morgen.

Mamani, som er den eneste ikke-chilenske gruvearbeideren som ble fanget i dypet for 69 dager siden hadde bare jobbet fem dager før ulykken inntraff. Han skal ha vært en av dem som har hatt størst problemer med å takle den innesperrede tilværelsen, men da han kom opp til overflaten så han ut til å være i god form, og så rolig og nesten uberørt ut.

— Takk, takk til alle, sa han, og sendte også sine takksigelser til Gud og president Sebastián Piñera.

Omfavnelsen med konen var varm og lang, før han – som alle de andre – ble lagt ned på en båre for helsesjekk.

Fra båren smilte han og viste tommelen opp.

- Dette går bra!

Neste mann som ble heist opp er den yngste og også den som skal ha vært mest traumatisert etter ulykken, Jimmy Sanchez. Også han kom trygt ut, men så ut til å være mer sliten enn de fire første.

De tre første som ble heist opp ble vurdert til å være blant de sterkeste fysisk og psykisk til å klare påkjenningen med å bli heist opp.

Artikkelen fortsetter under bildet

Jorge Saenz

JIMMY SANCHEZ var mer sliten enn de andre som er kommet opp fra gruven.

— Hvis en er kommet opp, vil alle klare det, sier en jublende glad tilskuer i Håpets leir over den sammenraste gruvegangen.

Også takten på redningsoperasjonen går etter planen, en mann pr. time. Det betyr at alle 33 skal være reddet opp innen 48 timer, dersom det ikke skulle oppstå et uforutsett problem.

Holdt pusten

Ingen som følger redningsoperasjonen kan være uberørt av de sterke scenene som utspiller seg på bakken. Spenningen var til å ta og føle på da kapselen med den første – 31 år gamle Florencio Avalas – brøt overflaten. De fleste så ut til å holde pusten i det døren til den trange kapselen ble åpnet. Hans syv år gamle sønn og konen Monica var de første til å gi ham en solid klem mens tårene strømmet og latteren runget.

President Sebastian Piñeras delte smilende ut klemmer til alle gruvearbeiderne.

— Denne redningen gjør oss stolte, slo president Piñera fast i en følelsesladd tale på stedet.

— Vi skal hente dem opp alle som en, la han til.

Lege ned i dypet

Få minutter etter at Avalos hadde klatret ut av stålkapselen, steg en lege om bord for å bli heist ned til de gjenværende 32 gruvearbeiderne.

Tobarnsfaren Avalos var nestleder for arbeidslaget som ble fanget nede i den sammenraste gruven, og han ble valgt til å være førstemann opp takket være sin sterke fysikk, i tilfelle noe skulle gå galt underveis.

Tilsynelatende rolig og fattet tok han imot hyllesten natt til onsdag, iført mørke solbriller til vern mot fjernsynskameraenes skarpe lys, før han ble fraktet videre til legesjekk.

«Viva Chile»

Deretter var det den 39 år gamle elektrikeren Mario Sepulvedas tur til å stige til overflaten.

Etter å ha omfavnet konen og presidenten, laget han det rene seierssshowet ved redningssjakten. Han lo og spøkte med redningsarbeiderne og delte ut steiner han hadde tatt med som minne fra oppholdet i gruven.

39-åringen dro i gang et rungende seiersrop blant redningsarbeiderne, som stemte i med «Viva Chile», før han ble kjørt til legesjekk.

— Det er utrolig at vi har vært 700 meter under bakken og at de har klart å redde oss opp, sa han. Sepulvedas uttrykker sin dypeste takknemlighet.

— Men trodde hele tiden at det skulle gå ba. Jeg tror på Gud og det har hjulpet meg veldig, sa han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Jose Manuel de la Maza

ELLEVILL: Mario Sepulveda var ellevill da han kom til overflatet og omfavnet Chiles president Sebastian Pinera.

Den tredje gruvearbeideren som fikk tilbake friheten ble den 52 år gamle elektrikeren Juan Illanes. Til tross for sin høye alder inngikk han i den første gruppen som var tatt ut til å bli heist opp først.

— Jeg har det utmerket, svarte Illanes på spørsmålet om hvordan reisen opp i kapselen hadde gått