— Nesten uansett hva Mursi velger å gjøre nå, bortsett fra å gå av, så vil ikke opposisjonen gå med på det. Med dette ultimatumet har de fått det de ønsker. De ser for seg at militæret avsetter Mursi, sier Bjørn Olav Utvik, som er professor ved Universitetet i Oslo.

Hæren har krevd at landets politikere finner en løsning innen onsdag ettermiddag, og presidentens støttespillere kaller innblandingen et kuppforsøk.

— Det er vanskelig å beskrive dette som noe annet, enten man er for eller imot det. Teknisk sett var det som skjedde da Hosni Mubarak gikk av, også ett kupp. Forskjellen er bare at det denne gangen er mot en sivilt valgt president, sier Utvik til NTB.

Han påpeker imidlertid at det fremdeles kan dukke opp overraskelser, og at Det muslimske brorskap, som Mursi har bakgrunn fra, tidligere har vist stor evne til å mobilisere i kriser.

— Men i øyeblikket ser det ut som om Mursi faller om få dager.

- Ønsker ikke styre

Per Jönsson ved Utrikespolitiska Institutet i Stockholm har inntrykk av at hæren føler seg tvunget til å gripe inn fordi Mursi har mistet kontrollen.

— Jeg tror hæren både jubler over og hater dette. De fikk seg et slag i fjor da Mursi avsatte forsvarssjefen. Nå har de en gyllen mulighet til å vise hvem som bestemmer. Men samtidig vil de ikke styre et land med håpløse økonomiske utsikter, sier Jönsson til det svenske nyhetsbyrået TT.

Hæren foretrekker å overlate styringen til en politiker de kan skylde på, mener han.

— Det har vært en taus pakt om at Det muslimske brorskap tar seg av politikken, mens militæret håndterer sikkerhetspolitikken.

- Mot slutten

Også en rekke aviser i Egypt tror det går mot slutten for Mursi. «Brorskapets siste 48 timer ved makten», skriver opposisjonsavisa El Watan. «Egypt venter på hæren», skriver statsstøttede El Akhbar.

Mursi kan velge å gå med på kravet om nyvalg for å gå av med en slags ære i behold og unngå militærkupp, ifølge Utvik. Eller nekte å gå av for å synliggjøre hva som skjer, for ettertiden.

— Da kan det enten ende i en revolusjon der demonstrantene stormer kontorene og driver regjeringen ut, eller så må militæret aktivt gå inn og fjerne Mursi fra regjeringskontorene, sier professoren.

Avviser kravet

Mursi har så langt avvist kravet fra hæren og sier tidsfristen bare skaper forvirring.

— Den sivile, demokratiske egyptiske staten er noe av det viktigste som ble oppnådd med 25. januar-revolusjonen. Egypt må for all del ikke ta et steg tilbake, sier Mursi.

Det er nå skapt en veldig åpen situasjon, både på godt og vondt, der også tilhengerne av det gamle regimet er blant de mange som jubler, påpeker Utvik. Og med Brorskapet skjøvet mer på sidelinjen er det usikkert hvordan styrkeforholdet nå faktisk er i landet.

— Det er ikke gitt hvordan maktforholdet reelt blir, mellom hæren, politiet og gamle Mubarak-folk på den ene siden og de som har en revolusjonær agenda, som også er splittet i mange fraksjoner, på den andre.

Sivil ulydighet

Grasrotbevegelsen Tamarud har satt en egen frist til klokka 17 tirsdag. Om ikke presidenten går av, vil de ty til sivil ulydighet, sies det.

— Dette er en stor og bråkete allianse som har samlet seg bak ønsket om at Mursi skal gå av. Men så er det store spørsmålet: Hva skjer da? spør Utvik.

— Når man gjør det på denne måten, skrur man på sett og vis klokka tilbake til like etter revolusjonen, med militæret som styrer. Det lille som har skjedd av institusjonsbygging etter revolusjonen, nullstilles.