JOSEF STALIN næret varme følelser for nazi-Tysklands diktator Adolf Hitler, ifølge russisk arkivsjef. Det er så store likheter mellom kommunisme og nazisme at det ikke er lett å se forskjell. Det er en oppfatning som hisser opp russiske ledere, men nå erklærer lederen av de russiske statsarkivene seg enig.

Arkivsjef Sergej Mironenko sier til den russiske TV-stasjonen RT: «Etter min oppfatning er den sammenligningen helt på sin plass. Det var ikke tilfeldig at det herskende partiet i det fascistiske Tyskland kalte seg nasjonalsosialistisk. Der var mange paralleller. La oss innrømme at Stalin var glad for Hitler. Han likte Hitlers måte å gjøre opp med politiske fiender».

La oss innrømme at Stalin var glad for Hitler

Sergej Mironenko, Russlands arkivsjef

«Sånn skal man gjøre»

Daværende politbyråmedlem Anastas Mikojan ha fortalt om en kveld da Hitler hadde likvidert en tidligere nær medarbeider: «Stalin kom til møtet i politbyrået og sa «Sånn skal man gjøre med politiske fiender!».» Ifølge Mikojan ble det dødsstille i rommet, fordi alle skjønte hva han mente.

Mironenko sier at historikere må gjerne utrede forskjeller og likheter mellom de ro regimene. Men selv er han ikke i tvil om slektskapet, bortsett fra på ett punkt: «Det er feil å sammenligne sovjetiske og nazistiske kz-leirer, da de sovjetiske ikke var utryddingsleirer. Selv om det døde flere i sovjetiske leirer enn i nazistiske, var utrydding ikke målet i de sovjetiske».

Artikkelen fortsetter under bildet

ADOLF HITLERs metoder for å utrydde politiske fiender fascinerte Josef Stalin. Ba kildene dra til helvete

Mironenko gjentar tidligere president Vladimir Putins oppfatning, at Stalin sikret Sovjetunionens seier i annen verdenskrig. «Men vi mistet dyrebar tid», sier han. Årsaken var at Stalin kategorisk ikke trodde at Hitler kunne finne på å invadere Sovjetunionen.

Da sikkerhetskommissær Vesevolod Merkulov 17. juni 1941 siterte kilder i Luftwaffes generalstab på at «krigen starter om fem dager», sa Stalin: «Kamerat Merkulov, be dine kilder dra til helvete. De er ikke informanter, men misinformanter».

— Jeg tror det forklarer den depresjon som Stalin hadde i krigens første uker, da han ikke viste seg i Kreml. Når toppembetsmenn kom til ham, fordi de ikke ante hvordan de skulle skape et forsvar uten Stalin, trodde han de ville arrestere oss, sier Mironenko.

Det var den gang han sa de berømte ordene: «Lenin etterlot oss et stor imperium, men vi dret på det».

Mironenko avviser intervjuerens konstatering at nynazisme nå er vokst frem i Estland og sier at det kan han «ikke vurdere».

Mens russiske ledere har avvist balteres, polakkers og andres fortolkning av Sovjetunionens undertrykkelse av andre folk, legger Sergej Mironenko opp til internasjonalt samarbeid: - Jeg mener det bare er en vei frem: samarbeid mellom historikere fra mange land. Jeg mener at det bare er felles anstrengelser som er den rette vei til å hjelpe begge sider med å overvinne feiltolkninger.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN