Jan Tystad

London

Det meldte London-avisen Evening Standard mandag.

Saken var skrevet av avisens politiske medarbeider Robert Fox og ble sitert i radio og fjernsyn. Statsministerens kontor avviste påstanden.

Skulle vært på vei

Den britiske statsminister Tony Blair skal være interessert i sende 2000 britiske soldater for å holde ro og orden blant annet i hovedstaden Kabul og skal være villig til å øke tallet til 4000 soldater.

Styrkene skulle vært på vei, men er stanset, fordi USAs president George W. Bush ikke er interessert i en stor kontingent av britiske og amerikanske soldater i Aghanistan. Han mener det er nok med de om lag 100 amerikanske og 100 britiske elitesoldater, som er der nå for å jakte på Bin Laden og ledelsen av Taliban.

Vietnam

Amerikanerne er redd for å engasjere seg med soldater på bakken, som politistyrker og fredsbevarende enheter, fordi de frykter at Afghanistan kan bli et nytt Vietnam hvor de vil bli nødt til å slåss mot geriljastyrker i årevis. Hvis amerikanerne sender inn bakkestyrker er det uunngåelig at noen vil bli drept i kamp. Og president Bush ønsker ikke at opinionen skal snu seg mot ham når amerikanske soldater blir sendt hjem i likkister.

Tony Blair mener USA og Storbritannia har et moralsk ansvar for å sikre en demokratisk utvikling i Afghanistan etter bombesuksessen. Hvis det ikke settes inn soldater, risikerer man at landet havner i anarki.

Det er nemlig fare for at de forskjellige fraksjoner i Nordalliansen vil begynne å slåss for å sikre seg kontroll over visse byer og landområder. Det er også fare for at Taliban vil fortsette geriljakrig fra fjellene etter at bevegelsen er jagd ut av de fleste større byene. For å holde gruppene fra hverandre og for å tvinge dem til å gå med i en overgangsregjering, trengs det militær kontroll, mener Blair.

I går opplyste det britiske forsvarsdepartement at det har tatt en «pause i de militære aktivitetene, mens politikerne vurderer situasjonen». Planen var at 2.000 fallskjermjegere fra det andre fallskjermregiment og kommandostyrker fra marinen skulle sendes inn mandag morgen. De fikk kontraordre.

Uønsket

Utenlandske soldater er heller ikke populære blant de stridende fraksjonene i Nordalliansen.

Abdullah Abdullah, som hevder at han representerer landets rettmessige regjering, og kaller seg utenriksminister, uttalte at 15 britiske marinesoldater kan få bli og kontrollere nødhjelpsforsyningene som kommer inn til Kabul-flyplassen Bagram. Der er det for tiden bortimot 100 britiske soldater, noe utenriksministeren synes er for mange.

Abdullah representerer partiet Jamit i Islam som kontrollerer Kabul og som har skaffet seg de viktigste ministerjobbene. Partiet er i ferd med å ta kontroll over hovedstaden og kan bli et stort problem for FNs sjefsforhandler, Lakhdar Brahimi. Han har som oppgave å få til en overgangsregjering hvor alle etniske grupper er representert.

Protest

I går fortsatte amerikanerne bombingen av Sør-Afghanistan trass i Talibans tilbaketrekning fra en rekke byer. Forsvarsminister Donald Rumsfeld bekreftet at soldater fra militærets spesialenheter i løpet av helgen hadde tatt seg inn i området nordøst for Kandahar, der bin Laden ifølge etterretningskilder har søkt tilflukt. USA håper at disse, i tillegg til bombingen av al Qaidas huler og tunneler, i løpet av de kommende dager skal trenge Osama bin Laden opp i et hjørne.

I Storbritannia er det en økende motvilje mot bombingen, som rammer de sivile hardest. Søndag marsjerte tusenvis gjennom Londons gater i protest mot bombingen. Politiet anslo antallet til 15.000, arrangørene anslo at 100.000 deltok i demonstrasjonen mot Bush og Blairs politikk.

UENIGE: Ifølge den britiske avisen Evening Standard er George W. Bush og Tony Blair uenige hvor mange soldater Storbritannia og USA skal sende til Afghanistan.
Foto: AP/Scanpix