I natt vant Barack Obama, en svart politiker, i en delstat med fire prosent svarte og 93 prosent hvite innbyggere. Det har vakt enorm oppsikt i USA, men professor Lars Svåsand ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, tror Obamas farge har hatt lite å si i Iowa.

— Det at han vinner i en stat med så få svarte, viser at dette ikke spiller noen rolle. Det er positivt fra et nasjonalpolitisk ståsted. Clinton hadde også bare en liten overvekt blant kvinnelige velgere, sier Svåsand.

Forsker Nina Berven ved institutt for sammenliknende politikk, er enig med Svåsand i at Obamas farge har hatt lite å si for seieren hans.

— Det viser at de vil ha en farget fremfor en kvinne, og det er interessant i amerikansk kontekst. Kjønn har vært mer relevant for de kristenkonservative, sier forsker Nina Berven ved institutt for sammenliknende politikk.

Hun mener dette viser den svake stillingen kvinner har i amerikansk toppolitikk.

— Kvinner har generelt en svakere stilling i det politiske systemet, enn for eksempel fargede, sier Berven.

Les alt om nattens resultater: «De sa denne dagen aldri ville komme..»

- Stort forsprang

Han har fulgt den amerikanske valgkampen, og er ikke overrasket over at Obama gikk av med seieren.

Peiling på amerikansk politikk: Prøv vår store valgkamp-quiz!

— Det var ikke uventet at han vant, men det var overraskende at han fikk et så stort forsprang på de andre kandidatene. Særlig blant nye partideltagere som ikke har vært med på slike møter før, og blant yngre. Det viser at det er de velgerne som er mest opptatt av forandring, som i overveiende grad har stemt på Obama, sier professor Svåsand.

Nina Berven trekker frem talkshow-kjendisen Oprah Winfrey og Obamas samlende budskap.

— Hun gikk ut og støttet ham ganske tidlig. Det var mange som trodde Hillary Clinton ville bli en favoritt blant kvinner, men de siste dagene har vist at mange unge kvinner har støttet opp om Obama. Han er brei og samlende, og mange oppfattere ham som en tryggere og mindre radikal kandidat enn Hillary og John Edwards, sier Berven.

Velgere som ønsker erfaring har stemt på John Edwards, som havnet på andreplass, og Hillary Clinton, som kom på tredjeplass.

— Ordet «change» er veldig viktig i amerikansk politikk, og alle kandidatene bruker ordet i nesten enhver sammenheng. En amerikansk kandidat ville ikke vunnet med «stø kurs», sier Svåsand.

Et av Barack Obamas slagord, har vært: «Change we can believe in».

Clinton fortsatt foran

Nettopp derfor kan Hillary Clintons åtte år som førstedame i Det hvite hus, bli en svakhet for henne, noe også Barack Obama har brukt mot henne i valgkampen.

— Hennes styrke og svakhet er erfaringen hennes. Hun har stor kunnskap og innsikt, problemet er at i veldig mange sammenhenger ønsker amerikanske velgere endring, mens hun representerer noe som har vært, sier Svåsand.

Han peker også på at Clinton fortsatt har et forsprang på nasjonale meningsmålinger.

— Det er klart Clinton-kampanjen har fått et skudd for baugen, men de er ikke kjent for å gi opp ved første hindring. Det er viktig at ikke nominasjonen snevres inn for tidlig, selv om dette selvsagt gir Obama-kampanjen et kraftig løft.

Annerledes i New Hampshire

Den republikanske kandidaten som stakk av med seieren i USA, var Mike Huckabee. Svåsand tviler på at det vil gjenta seg i New Hampshire, som på tirsdag skal nominere sine kandidater.

— I Iowa har verdispørsmål vært veldig viktige, og der har Huckabee gjort det usedvanlig godt blant de kristne. I New Hampshire er økonomiske spørsmål og den klassiske høyre-venstre dimensjonen mye viktigere. Der har Huckabee nesten ingen organisasjon, sier Svåsand.

I stedet tror han Mitt Romney og John McCain vil gjøre det godt i New Hampshire. Etter New Hampshire, følger blant annet Michigan, Nevada og Florida, før hele 22 stater skal bestemme seg 5. februar.

Hvem vinner valgkampen til slutt? Diskutér i kommentarfeltet nedenfor.

KEITH BEDFORD
VANT PÅ ENDRING: - Det er velgerne som er mest opptatt av forandring, som i overveiende grad har stemt på Obama, sier professor i sammenliknende politikk, Lars Svåsand. Arkivbilde.