- Som å snakke til veggen

Stortingsrepresentant Rune Skjælaaen (Sp) er oppgitt etter en uke i Tibet. - Det var som å snakke til veggen, vi kom ingen vei, sier Senterpartiets parlamentariske leder til BT.

Sammen med én representant fra de andre seks partiene på Stortinget tilbrakte han seks dager i landet som Kina betrakter som en region.

Aldri alene
I vår var det lille fjellandet i alle medier verden over, da munkene gjorde opprør.

Siden har det vært tyst.

De syv norske parlamentarikerne var derfor i Tibet på eget initiativ, utsendt av Stortingets presidentskap. At samtlige partier var med, var en bevisst markering av at i Norge er det flere enn ett parti.

- Vi fikk aldri gå alene noe sted. Vi kom aldri i direkte kontakt med folket i Tibet, uten at det var forklarende kinesiske mellommenn til stede.

Skjælaaen nevner ett eksempel:

En kveld snek noen fra gruppen seg ut i Lhasas gater. Over alt så de væpnet politi, med skjold og fullt utstyr, på vakt.

Neste morgen, da den norske delegasjonen skulle gå gjennom de samme gatene, var ordensmakten vekk. Ikke en truende soldat eller politimann å se.

- Vi oppfattet det klart som et forsøk fra kineserne på vise frem et harmonisk bilde av Tibet.

- Dere misforstår
Ved ett tilfelle kom de norske politikerne i snakk med et ungt par på gaten. - De begynte først å fortelle oss om situasjonen i landet, men da de skjønte at vi var fra en offisiell delegasjon, ble de tause.

Like etter så nordmennene noen sikkerhetsfolk som gikk bort og snakket til paret.

- Vi tok opp denne episoden flere ganger, for å få en forklaring. Beskjeden var at vi hadde misforstått situasjonen.

Kinesifisering og religion
- Hvordan vil du oppsummere dine inntrykk fra Tibet?

- Det er et land og folk som kinesifiseres, dag for dag. Landet bygges ut og moderniseres. Det kommer folk fra hele Kina for å jobbe og bo i Tibet. Myndighetene tenker langsiktig. Den fantastiske jernbanen og stasjonen i Lhasa har bare fire togavganger i døgnet. Men den er planlagt for 50 år frem i tid.

Barn fra landsbygden får gå på internatskole, men de lærer ikke religion. Vi møtte pilegrimer som hadde solgt det de eide, og reist i over et år for å komme til de hellige templene.

Men myndighetene skiller klart mellom buddhisme og kommunisme. Enhver form for opprør eller motstand blir slått hardt ned på.

- Målet for myndighetene i Beijing er å få assimilert det tibetanske folket til å bli borgere av det moderne Kina, tror Rune Johan Skjælaaen.