• USA er ikke angrepet av Irak. Et angrep på Irak kan derfor ikke begrunnes med selvforsvar. Det hjelper ikke om andre land blir med i koalisjon - det blir ikke mindre lovløst av den grunn.

Av Marianne Bergvall

Det hevder jussprofessor Jørgen Aall. Han er fagansvarlig i folkerett på Universitetet i Bergen, og en av landets fremste eksperter på folkeretten.

Aall mener at USA heller ikke kan påberope seg tidligere vedtak i FN. Resolusjon 1441 forutsetter at det må et nytt vedtak til for en militær aksjon, sier folkerettseksperten Jørgen Aall.

— Krig mot et annet land er bare rettmessig som svar på et angrep, eller når det er vedtatt i FNs sikkerhetsråd. Ingen av disse to grunnene er til stede. Hvis FN sier nei til krig mot Irak etter en grundig vurdering av risikobildet, vil det styrke FNs anseelse på lengre sikt, mener professoren.

— Men vil det ikke svekke FN om USA går til aksjon uten at Sikkerhetsrådet kan hindre det?

— Nei, snarere tvert imot. I store deler av verden vil det bli oppfattet som tegn på integritet, og øke FNs troverdighet. Hvis FN lar seg presse til å fatte vedtak uten grunnlag for det, vil det uansett være verre. Colin Powell har jo «truet» med at FN vil gjøre seg irrelevant ved å stå utenfor en reaksjon mot Irak. Men det ser nå ut til at den slags skremselsretorikk preller av i Sikkerhetsrådet. Hvis det gjennom FN lykkes å sette i verk tiltak som kan hindre USAs solo-løp, vil det selvsagt styrke organisasjonen ytterligere, sier Jørgen Aall.

Haag-domstolen

— Hvilke muligheter har FN for å stoppe et sololøp fra USA?

— Hvis USA først går til angrep, har FN høyst begrensete muligheter til å stoppe dette. Teoretisk kunne FNs generalforsamling gitt uttrykk for en fordømmelse, men det ville hatt liten praktisk betydning. Den instansen som kan dømme om en krigshandling er rettsstridig, er den internasjonale domstolen i Haag. Der kan USA heller ikke dømmes, fordi landet ikke anerkjenner domstolen. Men det gjør Storbritannia, forklarer Aall og fortsetter:

— Skulle USA og Storbritannia gå til angrep på tross av FN, vil Irak straks kunne rette søksmål mot Storbritannia ved den internasjonale domstolen. Den vil antakelig dømme angrepet som folkerettsstridig, og tilkjenne Irak erstatning. En dom her vil nok ha betydning for USA og Storbritannias omdømme internasjonalt, og for konfliktens videre forløp, sier jussprofessoren.

Fredsforslaget som er blitt nevnt fra Tyskland og Russland, kan være et effektivt middel for FN, og faktisk løse krisen. Planen går ut på å øke antallet våpeninspektører, samtidig som FN setter inn fredsbevarende styrker i Irak.

— En slik løsning vil kunne forhindre at USA angriper Irak. En fredsstyrke vil bare være mulig med samtykke fra Irak, og da er det ikke snakk om et tvangsvedtak. Et nytt vedtak i Sikkerhetsrådet er da ikke påkrevd, sier Aall.

FN-sporet forplikter

Den norske regjeringen er blitt beskyldt for å sitte på gjerdet og vente på FN, fremfor å markere seg mot USA.

— Kommer det tydelig nok frem at et sololøp er en handling å fordømme?

— Regjeringen har vært tydelig ved at den konsekvent har holdt frem FN-sporet som det eneste akseptable. Jeg er ikke i tvil om at det viser en klar holdning om at et sololøp ikke vil få noen støtte. Derfor mener jeg også at Norge bør føle seg bundet av et vedtak. Vi kan ikke innstendig be USA følge FN, og så si at vi bare respekterer vedtaket om det går den veien vi håper.

— Bondevik-argumentasjonen, altså?

— Ja, faktisk en god argumentasjon. Derfor har jeg heller ikke kunnet skrive under på de oppropene som går ut på at Norge uansett skal ta avstand fra krig, selv med et FN-vedtak, sier folkerettseksperten.

Jørgen Aall. FOTO: ØRJAN DEISZ