Ifølge Washington Post og The Guardian har myndighetene adgang til serverne til blant andre Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple.

Den øverste lederen for amerikansk etterretning, James Clapper, sier at det etter loven bare er adgang til å se på data som gjelder personer som ikke er amerikanske statsborgere og som ikke oppholder seg i USA. Han sier også at det er flere unøyaktigheter i avisartiklene, uten å si mer om hvilke.

Lyd, bilder og video

Avisene, som har fått tilgang til en presentasjon om overvåkingen, skriver at etterretningstjenesten NSA og det føderale politiet FBI har direkte adgang til flere servere som gjør at de kan spore og har kjennskap til så å si alt en person gjør på nettet. Dette gjelder både bruk av lyd, video, fotografier, eposter og nettlogger.

Adgangen er en del av det strengt hemmelige programmet for antiterrorisme, PRISM, ifølge Washington Post.

Etter at nyheten ble kjent, sa blant andre Yahoo, Apple, Google og Facebook at de ikke gir regjeringen direkte adgang til sine servere, systemer eller nettverk.

— Vi gir ikke noen regjeringsorganisasjon direkte adgang til Facebooks servere, sa Joe Sullivan, sikkerhetssjefen i Facebook.

— Vi har aldri hørt om PRISM, sa Apple-talsmann Steve Dowling.

- Solid dokumentasjon

Samtidig er dokumentasjonen på at amerikanske myndigheter har direkte adgang til data fra nettgigantene solid og overbevisende, mener Gisle Hannemyr, universitetslektor ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

— Dokumentasjonen virker ganske solid og overbevisende. Men det kommer klare, utvetydige dementier fra selskapene som er nevnt. Dette er påstand mot påstand, men dokumentasjonen er så solid at jeg langt på vei er overbevist om at dette kan være et reelt program for innsamling av etterretningsdata, sier IT-forskeren til NTB.

Datagraving

Tilgangen til store informasjonsmengder - på fagspråket «big data» - gir overvåkerne mulighet til det Hannemyr omtaler som datagraving.

— Da kan de med ulike metoder gå på «skattejakt» i håp om å finne et eller annet av betydning, som kriminalitet og forbrytelser. De ser etter bestemte mønstre som kan brukes til å identifisere individer som de kan mistenke. Så kan de da utsette dem for tvangsmidler som spaning og romavlytting fordi man gjennom datagraving har kommet fram til det som rettsvesenet ønsker seg før man tillatter dette, nemlig skjellig grunn til mistanke, sier Gisle Hannemyr.

Falske funn

Han mener samtidig analyseprogrammene som brukes, kan konstruere mønstre som ikke er reelle.

— La oss si at du kjøper bruktbil av en som er mistenkt for å drive med terrorisme, og det går mange meldinger fram og tilbake. Så tenker maskinen: «Bil sikkert et kodenavn for bombe. Så dette er en samtale om overlevering av bombe til en terrorhandling», forklarer IT-forskeren.

Ingen norske henvendelser

Datatilsynet har ikke fått noen henvendelser om den angivelige overvåkingen av informasjon hos Facebook og andre internettgiganter. - Ingen grunn til panikk, er budskapet.

— Fra norsk side har vi ikke noen grunn til å undersøke dette nærmere før vi vet hva som skjer. Vi har lave skuldre, rett og slett, forteller Kim Eilertsen, direktør for juridisk avdeling i Datatilsynet, til NTB.

NEKTER FOR ALT: Facebook skal være et av selskapene som etterretningstjenesten NSA har tilgang til serverne hos. Selskapet avviser dette.
Dado Ruvic / Reuters / NTB scanpix