USA har i dag rundt 159.000 soldater i Irak. Ifølge den amerikanske storavisen The Washington Post går de amerikanske planene ut på å trekke tilbake tre brigader fra Irak tidlig i 2006, men å holde minst en av disse i beredskap i nabolandet Kuwait. Brigadene i USAs hær er avdelinger som vanligvis består av mellom 1.500 og 3.500 soldater.

I et intervju med nyhetskanalen Fox News onsdag gjentok USAs utenriksminister at spørsmålet om en amerikansk troppereduksjon avhenger av oppbyggingen av irakernes egne sikkerhetsstyrker. De må vise at de kan mestre oppgaven, understreket hun.

– Vi må for eksempel få se at de er i stand til å gå inn og forsvare hovedveien fra flyplassen (inn til hovedstaden Bagdad). Det vil si at de har kontroll over hele områder i sør og delvis i nord, sa Rice.

Framskritt

– Jeg er ikke sikker på at vi trenger å ha like mange amerikanske soldater i Irak så svært mye lenger. For irakerne fortsetter å gjøre framskritt, ikke bare rent tallmessig, men også i evnen til å utføre visse typer oppdrag, framholdt Rice.

Den neste store styrkeprøven i Irak blir oppkjøringen til valget på ny nasjonalforsamling 15. desember. Etter valget skal landet få sin første demokratisk utpekte regjering siden Saddam Hussein og hans diktatoriske regime ble styrtet i april 2003.

USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld har flere ganger de siste ukene sagt at de irakiske styrkene allerede er fullt ut i stand til å ta seg av mange av oppgavene som nå ligger i amerikanernes hender. Men regjeringen i Washington vil ennå ikke legge fram noen konkret tidsplan for tilbaketrekkingen fra Irak.

Brigader

– Forsvarsdepartementet Pentagon har satt opp en rekke «avgjørelsespunkter» på sin tidsplan for 2006, der nye kutt i styrkene skal vurderes. I et «moderat optimistisk» bilde av den mulige utviklingen blir styrkene redusert fra over 150.000 nå til mindre enn 100.000 – blant dem ti kampbrigader – innen slutten av 2006, skrev Washington Post onsdag.

Generalløytnant John R. Vines, USAs ledende militærtaktiker i Irak, sier ifølge avisen at amerikanerne har vurdert en enda raskere styrkereduksjon. Dette ble imidlertid avvist fordi det kunne virke destabiliserende, framholder Vines