Mens antall sendte tekstmeldinger har eksplodert, har stadig flere uttalt seg kritisk om hvordan sms (short message service) påvirker språket. En tekstmelding inneholder som regel bare 160 tegn, og budskapet må dermed formidles kort og konsist. På internett og sms har det utviklet seg et nytt språk preget av forkortelser, engelske ord og smileys. Det er dette fenomenet språkforskere har fryktet vil forringe ungdommens språk.

— Det er ingen grunn til å tro at sms vil påvirke elevers språk i skolearbeidet, sier sosiolog Berit Skog ved NTNU.

Hun har nylig gjennomført en omfattende undersøkelse blant 1700 skoleelever. Bare seks prosent av disse sier de har brukt sms-forkortelser i skolestiler.

— Ungdommen klarer utmerket godt å skille mellom sms-språk og formelt språk, sier Ina Sandberg i Schibsted forlag. Hun har forfattet sms-ordboken Qlt.

— Sms-språket låner mange engelske ord og uttrykk og forkorter disse. Det fungerer på internett og mobil, men ville være utenkelig og tungvint å bruke i dagligtale, sier Sandberg.

Fortvilte lærere i England

Jeanette J. Fikke er journaliststudent i England. Det siste året har hun forsket på unge briters bruk av sms-språket.

— I mine undersøkelser oppga 80 prosent av unge mellom 13 og 18 år at de brukte forkortelsene på skolen. For mange var det rett og slett blitt en uvane de fant det vanskelig å kvitte seg med. Flere ga uttrykk for at de ikke synes det er så farlig hvordan ordene blir stavet, så lenge budskapet kommer frem. Lærere jeg var i kontakt med er fortvilte over ungdommens manglende stavekunnskaper, sier Fikke.

Debatten om bruken av forkortelser i språket har også vært reist i England.

— Språket er i stadig utvikling, og jeg tror dette vil påvirke både det skriftlige og muntlige språket til mange unge. De foretrekker hurtighet fremfor et korrekt språk.

Unødvendig panikk

— Nesten hver gang et nytt medium blir introdusert, blir det slått alarm om at sentrale verdier er truet, sier medieviter Anders Johansen. Han hevder panikkreaksjonene er sterkere med nye fenomener som blir populære blant ungdommen og som foreldrene føler seg utestengt fra.

— Alle nye medier er blitt gjenstand for skrekkforestillingen. Slik er det med internett og sms-meldinger nå, slik det var med filmen i sin tid. Fenomenet opptrer nesten regelmessig, slår Johansen fast.

SPARER TID: - Vi sparer tid og plass på å bruke forkortelser på mobilen, men vi bruker det ikke på skolen, sier Rianne Solisman (14) og Mai Liss Nguyen (14).
FOTO: HELGE HANSEN