• Et infantilt ønske om å provosere, sier tegneren Marvin Halleraker. - Tegningene er verken nedsettende eller blasfemiske, svarer Finn Jarle Sæle.

De omstridte tegningene av profeten Muhammed i Jyllands-Posten og i det kristelige Magazinet har skapt debatt både i religiøse og politiske miljøer, og ikke minst innenfor mediene her hjemme.

— Det er absolutt delte meninger blant oss avistegnere, konstaterer Halleraker. Selv hører han til dem som har svært lite til overs for tegningene som har skapt slikt rabalder i deler av den muslimske verden. Til overmål synes han de er «pinlig dårlige».

— Når jeg hører redaktøren av Magazinet si at han ønsker å sette trykkefriheten under debatt, så står ikke det til troende. Jeg opplever derimot at tegningene som er publisert både der og i den danske storavisen bunner i et infantilt ønske om å provosere, sier Halleraker, som er Bergens Tidendes faste tegner.

- Tenker meg godt om

— Som tegner vokter jeg meg vel for å tråkke på folks religiøse følelser, for dette har med respekt for ulike trosretninger å gjøre. Det er i hvert fall ikke min agenda å drive blasfemi. Men religionskritikk og systemkritikk er en naturlig del av tegnerens oppgave.

— Er det uaktuelt å tegne ham overhodet?

— Det avhenger av i hvilken sammenheng det skjer. Det må i hvert fall skje i en naturlig kontekst, og ikke på en måte som bare provoserer uten mål og mening, sier tegneren, som samtidig er skremt av de voldsomme reaksjonene blant muslimer:

- Feig oppførsel

— Flaggbrenning og drapstrusler gir oss noe å tenke på. Jeg kjenner det litt i magen. Og det er ingen tvil om at mange tegnere vil tenke seg vel om før de forsøker å fremstille Muhammed billedlig. Det er leit at ytringsfriheten dermed blir skadelidende.

Samtidig reagerer jeg på at Jyllands-Postens redaktør i sin beklagelse skyver tegnerne foran seg. Det er ganske feigt. Dessuten reagerer jeg på at den norske utenriksministeren har det så travelt med å fremføre beklagelse over tegningen i Magazinet, som jo er en marginal publikasjon, sier Marvin Halleraker.

Ikke aggressiv satire

— Vi har i Bergens Tidende ingen tradisjon for aggressiv satiretegning. De vi bruker spiller gjerne på humor. Dette er en tradisjon som det er vel verdt å ta vare på, sier sjefredaktør Einar Hålien.

— Jeg har liten sans for å trykke tegninger av Muhammed for å provosere, for vi skal vise respekt for alle, uavhengig av tro. Men det skjønnet vi foretar, kan ikke overlates til utenforstående grupper, enten det gjelder tegninger av Muhammed eller Jesus, sier Hålien.

Sæle vil trykke

Finn Jarle Sæle, som er sjefredaktør i det kristne bladet Norge i dag, forsvarer fullt ut de omdiskuterte tegningene av Muhammed. De er verken blasfemiske eller krenkende på noe vis, sier han til BT.

— Jeg vil oppfordre både NRK og norske aviser å offentliggjøre tegningene, slik at folk selv kan gjøre seg opp en mening.

Like fra min barndom har jeg vært vant til å se tegninger av Muhammed. Først for fjorten dager siden ble jeg oppmerksom på at den type tegninger er forbudt ifølge islam. Men vi kan ikke endre våre holdninger fordi det er kommet noen tusen sunnimuslimer til vårt land! sier Sæle.

— Vil du selv offentliggjøre tegningene i ditt blad?

— Ja, på ett eller annet tidspunkt vil jeg det. Men jeg kan vente til Utenriksdepartementet roer seg. Norske redaktører viser en feighet uten sidestykke når de unnlater å trykke slike harmløse tegninger.

— KrFs leder Dagfinn Høybråten tar avstand fra tegningene?

  • Det overrasker meg veldig, og det kan bare bety at han ikke har sett dem. Han har med andre ord gått fem på, sier Finn Jarle Sæle.