Det mener direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Stein Tønnesson. Han sier det er fristende å peke på nifs tallmystikk.

— Bali-terroren kommer på dagen to år etter angrepet på USS «Cole» i 2000, sier han.

I selvmordsangrepet på den amerikanske destroyeren i Jemen døde 17 gaster.

— Jeg er dessuten meget bekymret for situasjonen i Indonesia etter dette, sier eksperten på konflikter og moderne historie i Sørøst-Asia. Han frykter at landet med 300 etniske minoriteter nå står på kanten av stupet til økonomisk kaos og ytterligere opptrapping av nasjonale konflikter.

- Valgte seg Bali

Både Indonesias forsvarsminister og internasjonale terroreksperter har kastet skylden på Osama bin Ladens al Qaida-nettverk. Tønnesson er enig i at terrorbomben på Bali lukter av al Qaida.

— Tidligere terror i Indonesia har aldri rettet seg mot utlendinger. Dette er noe helt nytt i Indonesia, og målet var helt klart unge turister. Hinduistiske Bali har ingen lokale konflikter som kan forklare helgens bombeangrep.

— Jeg gjetter at gjerningsmennene har valgt seg et mål og reist dit, like kynisk som New York ble valgt 11. september. Dette likner al Qaida-aksjonen mot ambassadene i Kenya og Tanzania i 1998 og angrepet mot en turistbuss i Luxor i Egypt i 1997.

Tønnesson mener det er uråd å si om aksjonen kan være direkte styrt av kjente al Qaida-ledere.

— Gjerningsmennene kan være inspirert av Osama bin Laden, som er temmelig populær blant islamister i Indonesia. Det kan også tenkes at det er noen med direkte kontakt, og treningsgrunnlag i Afghanske leire.

Ikke lokal konflikt

Tønnesson tror ikke Bali-terroren uttrykker en ren nasjonal konflikt under opptrapping.

— Aksjonen har vært koordinert. Målet har vært å ramme turismen, og undergrave grunnlaget for økonomisk utvikling i landet. Jeg har aldri hørt at islamske ekstremister har tilslutning på fredelige Bali. Gruppen Jemaah Islamiyah ønsker å samle Indonesia, Malaysia og Sør-Filippinene i en islamsk storstat. De kan stå bak. Men det blir spekulasjoner.

Indonesia har verdens største muslimske befolkning, men er ikke en islamsk stat. Grunnloven bygger på at det er én Gud, men ikke nødvendigvis Allah.

Dagens president representerer islam i den moderate formen som karakteriserer store deler av øygruppen. Staten har en turbulent historie, hvor militærkuppet i 1998 brakte et skjørt demokrati.

Tønnesson er svært bekymret for fremtiden på øygruppen.

— Levekårene er dramatisk forverret etter asiakrisen i 1997. Nå er det fare for kapitalflukt og svikt i turismen. Vi risikerer også at myndighetene nå vil bruke terrorbekjempelse som skalkeskjul for å drive sin brutale undertrykking av ulike grupper som krever uavhengighet.

- Utvider angrepsmål

Både amerikansk og singaporsk etterretning har advart om at al Qaida-celler har gått i dekning i Indonesia. Tønnesson mener både regimet og verdenssamfunnet nå må hindre økonomisk kollaps og ytterligere destabilisering av øygruppen.

— I et land med borgerkrigstilstander er det lett å skjule seg. Vi vet at al Qaida har interesse av å undergrave regimer og har søkt mot Indonesia siden 2000. Nå er det viktigere enn noen gang å drive forebyggende arbeid og mekle i de lokale konfliktene, sier Tønnesson.

Han mener regjeringen må bygge et bredt politisk grunnlag blant islamske organisasjoner og etterlyser utenlandsk støtte og humanitær hjelp.

Indonesiske myndigheter sa i går at det eksisterer et al Qaida-nettverk i landet og at de er aktive. Abu Hamza al-Masri, islamist med al Qaida-tilknytning og base i London, hevder at al Qaida spilte en rolle. Masri, som er ettersøkt for terrorisme i Jemen, sier at liknende attentater vil bli utført mot folk fra Vesten.

Ifølge islamisten har al Qaida utvidet listen over angrepsmål.

KRAFTIG BOMBE: Terroren i Kuta var en aksjon som krevde kompetanse og ressurser. Den ble ikke begått av «amatører». FOTO: JONATHAN DRAKE, REUTERS