• Globaliseringen må få et menneskelig ansikt. I dag gjør Verdensbanken fattige land til moderne slaver, sier Zambias tidligere president Kenneth Kaunda.

— Hvorfor får ikke fattige land lov til å hjelpe bøndene sine, mens dere i Europa og USA subsidierer jordbruksproduksjonen. Dette er hva jeg kaller dobbeltmoral, sier Kaunda til Bergens Tidende.

Den 78 år gamle eks-presidenten, som stiller i svart skinnjakke på Diakonhjemmet i Oslo, sprudler av engasjement og humør. Under dagens demonstrasjon mot Verdensbanken i Oslo skal han holde appell. Kaunda er oppmuntret over at så mange unge er kritisk til Verdensbanken.

— Det er flott med mobilisering, men protestene må være fredelige, understreker han.

Veteranen fra frigjøringskampen i det sørlige Afrika talte på motkonferansen Åpent Forum i Oslo i går. Kaunda ble møtt med trampeklapp fra de mange kritikerne av Verdensbanken da han steg opp på talerstolen. Han tok et voldsomt oppgjør med Verdensbanken og ikke minst søsterorganisasjonen IMF (Det internasjonale pengefondet):

Rettferdige betingelser

— Globaliseringen kan vi ikke stanse, den er kommet for å bli. Det vi ber makthaverne i de rike landene om, er å leve opp til den gylne leveregelen «gjør mot andre, som du vil at andre skal gjøre mot deg». Gi oss rettferdige handelsbetingelser. Bistand er viktig, men ikke løsningen på fattigdomsproblemene, mener Kaunda, som ble Zambias første leder etter frigjøringen fra Storbritannia i 1964..

Hans kritikk av Verdensbanken er ikke blitt mindre bitende med årene. Kaunda bruker fortsatt begreper som slave og herre, eller hest og rytter, når han beskriver forholdet mellom fattige land og Verdensbanken, IMF og Verdens Handelsorganisasjon (WTO). For Kaunda fremstår disse globale institusjonene som et mangehodet troll som tjener interessene til de rike landene i nord.

Brøt med Pengefondet

Kaunda fikk de mektige organisasjonene på nakken da han mot slutten av sin presidenttid nektet å fjerne subsidier på maismel, noe Verdensbanken og IMF forlangte for å gi lån og kreditter til landet. Den daværende Brundtland-regjeringen la også enkelte norske utbetalinger på is med samme begrunnelse. Kaunda bøyde ikke av for presset; han nektet å etterkomme krav som ville føre til at maisen ble så dyr at fattigfolk i byene bare kunne drømme om å ha råd til å kjøpe varen.

I 1986 brøt han også forbindelsen med Pengefondet, og innførte et nasjonalt økonomisk program bygget på Zambias egne forutsetninger og prinsipper.

- Straffet mitt folk

— Ni måneder senere hadde vi en økonomisk vekst på seks prosent. Da vi var underlagt Verdensbankens og IMFs regime, var situasjonen den motsatte. Jeg kom til et punkt der jeg sa: nok er nok. Jeg nektet å bruke mer enn ti prosent av de offentlige utgiftene til betjening av utenlandsgjeld inntil økonomien var sterk nok til å øke tilbakebetalingen, forteller Kaunda.

Reaksjonene og sanksjonene lot ikke vente på seg:

— Mitt folk ble helt urettferdig straffet og isolert av disse globale finansinstitusjonene fordi vi brøt med Pengefondet. All bistand ble stanset. For meg og min regjering var dette en kamp for prinsipper, og jeg angrer ikke på at vi valgte konfrontasjonslinjen mot disse mektige kreftene. Tro meg; enhver regjering som forsøker å yte motstand mot Verdensbanken eller Pengefondet vil bli fjernet av de kreftene som tjener på utnyttelsen og undertrykkelsen fra disse globale institusjonene. Slike krefter finnes dessverre i de fleste utviklingsland, mener Kaunda.

Håpet Malaysia

Nå gleder han seg over at et land som Malaysia har bestemt seg for å ta kampen opp mot de mektige finansinstitusjonene.

— Vi har ingen andre utveier enn å kjempe mot den inhumane globaliseringen, privatiseringen og liberaliseringen. Malaysias statsminister Mahathir bin Mohamad proklamerte for en hel verden at landet ikke kunne ta imot mer av denne giften. Han fastslo at Pengefondets krav ville bety at finans og næringsliv ville komme på utenlandske hender. Når det skjer, har vi mistet både vår økonomiske og politiske frihet, sier Kaunda.

Som eksempler på land som betingelsesløst har akseptert vilkårene fra Verdensbanken og IMF, trekker han frem Indonesia som et skrekkens eksempel:

— Indonesia aksepterte krav om å kutte tallet på offentlig ansatte og gi arbeidsfolk dårligere lønnsbetingelser. Det skapte en sosial katastrofe. Mange offentlig ansatte som fra før ikke var i stand til å brødfø sine familier, mistet jobbene sine og er fortsatt uten arbeid. Takket være IMF har fattigdomsproblemene spredd seg som ild i tørt gress i land etter land, hevder Kaunda.

Må presses til reformer

Han mener internasjonale institusjoner som Verdensbanken og IMF har en rolle å spille når fattige land er i knestående og ber om hjelp til å reise seg igjen.

— Men i stedet for å hjelpe, bidrar de i dag til å forverre krisen for å tjene sine egne egoistiske interesser, mener Kaunda.

Han ser likevel positive tendenser i institusjonene, men tror det vil ta lang tid før merkbare, grunnleggende endringer finner sted. - Det trengs et sterkere press for reformer av Verdensbanken i de rike landene, der makten ligger, mener han.

Eks-president Kenneth Kaunda

OPPMUNTRET: Zambias tidligere president, Kenneth Kaunda, skal holde aåell under dagens demonstrasjon mot Verdensbanken i Oslo, og han er oppmuntret over at så mange unge er kritisk til institusjonen.
FOTO: LISE ÅSERUD, SCANPIX