• Den norske støtten til Amaila Falls-kraftverket skader omdømmet til regjeringens internasjonale skoginitiativ, mener Regnskogfondet.

Les også:

— Å bruke regnskogspenger til å oversvømme urskog møter liten forståelse blant folk flest. Dette er også et svært kontroversielt prosjekt der det har vært anklager om korrupsjon fra første dag, sier seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet til BT.

Korrupsjonsanklagene hittil har vært knyttet til tildeling av veibyggingskontrakter i forbindelse med kraftverket i det søramerikanske landet Guyana.

BT skrev i går om det planlagte kraftverket i regnskogen i Guyana som Norge støtter med en bevilgning på 600 millioner kroner fra den norske regnskogsatsingen. Utbyggingen vil oversvømme rundt 23 kvadratkilometer med regnskog. Urfolk i landsbyen Chenapou sier de vil miste jakt- og fiskeområder hvis kraftverket blir bygget.

Det er styret i Den inter-amerikanske utviklingsbanken - der Norge er en av eierne - som skal avgjøre om det kontroversielle kraftverket blir en realitet. Fra norsk side forventes det at banken fatter et vedtak i år.

- Er dette klokt?

Både Verdensbanken og en rekke aktører i Guyana stiller spørsmål ved hvor klokt det er av Norge å støtte byggingen av et stort kraftverk, langt unna de store befolkningskonsentrasjonene ved kysten i Guyana. NORAD fremhever denne motforestillingen i en evalueringsrapport som kom i august i fjor.

Flere av urfolksrepresentantene i Chenapou uttaler også til BT at de aldri er blitt skikkelig konsultert om kraftverkplanene, noe de har krav på ifølge FNs urfolkserklæring.

— Dette er dessverre svært vanlig i Guyana. Vi har også sett mange eksempler på at urfolksgrupper i landet blir presentert ting i en form som de vanskelig kan forstå. Urfolkssamfunn som våger å være kritiske risikerer også å miste økonomisk støtte fra myndighetene, sier seniorrådgiveren i Regnskogfondet.

- Blir ikke fulgt opp

Prinsippet om såkalt «informert forhåndssamtykke gitt på fritt grunnlag» er skrevet fritt inn i avtalen mellom Norge og Guyana.

— Norge stiller krav til respekt for urfolks rettigheter, biomangfold og godt styresett i avtalen med Guyana, men innholdet blir ofte ikke fulgt opp i praksis. Norge baserer samarbeidet med Guyana på sporadiske evalueringsrapporter fra konsulenter, sier Vemund Olsen.

— Det har vært noen folk her og fortalt mange fine ting om kraftverket, men vi ble aldri spurt om vår mening. De sa vi kunne finne mer informasjon på nettet. Men det er jo ingen her som har internett, uttalte Paul Benjamine, medlem av landsbyrådet, da BT nylig besøkte den isolerte landsbyen Chenapou.

- Uheldig pengeoverføring

I en uavhengig evaluering av det norske Guyana-samarbeidet fra 2012, fremheves det også at lokalsamfunnene som vil eller kan bli berørt av kraftverkutbyggingen, neppe har mulighet, eller er i stand til å vurdere, de prosjektdokumentene som publiseres på internett.

Representanter for den norske og guyanske regjeringen mener likevel at konsultasjonene med urfolk i forbindelse med kraftverk-prosjektet har skjedd i tråd med internasjonale retningslinjer.

Regnskogfondet er i likhet med flere av opposisjonspartiene i Guyana kritisk til den norske pengeoverføringen på 600 millioner kroner som er øremerket kraftverket. Pengene ble satt på konto i Den inter-amerikanske utviklingsbanken (IDB) kort tid etter at presidenten i Guyana suspenderte parlamentet i november i fjor.

— Det er mulig man formelt sett har sitt på det tørre siden pengene overføres til IDB, men inntrykket som skapes er at Norge forsøker å pushe frem et prosjekt som det er korrupsjonsmistanke rundt, og at dette skjer i en periode uten et fungerende parlament i Guyana, sier seniorrådgiver Vemund Olsen.

«Alltid en viss risiko«

Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet begrunner støtten med at prosjektet «som helhet vil være positivt for utvikling og miljø i Guyana».

— Kan støtten til kraftverket gi den norske klima- og skogsatsingen et omdømmeproblem?

— Det er alltid knyttet en viss risiko til store prosjekter i utviklingsland, men akkurat dette prosjektet er vi rimelig trygge på vil komme ut positivt. Miljø- og utviklingsgevinsten er større enn ulempene knyttet til oversvømmelsene fordi klimagassutslippene reduseres med 87 prosent, sier Lunde.

Årsaken til klimagevinsten er at vannkraften fra Amaila Falls skal erstatte fossile dieselaggregater som i dag står for mesteparten av kraftforsyningen i landet.