KLAUS JUSTSEN

— Fienden i Irak tror at USA vil rømme. Det er derfor de dreper uskyldige sivile, hjelpearbeidere og koalisjonssoldater. USA vil aldri rømme, sa Bush i talen han holdt i Alabama.

Etter søndagens helikopter-nedskyting som kostet 16 amerikanske soldater livet, styrkes kravene om at president Bush henter flere soldater hjem fra Irak. Regjeringen forsikrer om at kursen holdes, men voksende skepsis er grobunn for skjerpet kritikk fra de demokratiske rivalene.

George W. Bush ble på ranchen sin i Crawford etter at nyheten ble kjent søndag. En talsmann måtte avlevere forsikringene om at presidenten følte med de etterlatte og at han var takknemlig for at soldatene hadde ytt det ultimative offer i krigen mot terror, så amerikanerne kunne bevare sin frihet.

Selvskapt dilemma

Men mandag kunne presidenten ikke lenger vike utenom temaet, da han i en lenge planlagt tale om økonomien, var tvunget til å gjenta sin kondolanse til de etterlatte.

Den forsinkede reaksjonen understreker imidlertid, at angrepene i Irak, som blir stadig dristigere og mer effektive, stiller ham overfor en alvorlig utfordring.

Bare ett år før han søker gjenvalg og håper på at unngå sin fars skjebne, må George W. Bush kjempe for å overbevise amerikanerne om at innsatsen i Irak vil bli kronet med suksess, hvis de bare er tålmodige.

Det er aldri noen lett oppgave overfor et folk som forventer raske resultater, og det bli enda vanskeligere i et valgår.

Forsikringene om at kursen holdes kan ikke skjule presidentens dilemma, som i høy grad er selvskapt. Før invasjonen som førte til Saddam Husseins fall, skapte Bush og hans ministere forventninger om en hurtig suksess. I interne dokumenter kalkulerte forsvarsdepartementet med at man allerede nå hadde redusert styrken til 60.000 mann, mindre enn det halve av hva USA har i Irak.

Derfor er det et voksende press mot presidenten med krav om at han innen overskuelig fremtid og definitivt i god tid før valget bringer et betydelig antall soldater hjem fra Irak.

Dramatisk meningsmåling

Problemet er her at en slik strategi kan bli sett på som en kapitulasjon og en amerikansk fiasko, noe som kan bli en katastrofe for Bush på valgdagen.

Flere har dratt sammenlikninger med Somalia, der 18 amerikanske soldater som var kommet til landet for å hjelpe, ble drept på en enkelt dag. Få dager senere besluttet daværende president Bill Clinton å trekke hele styrken tilbake.

Det er på den bakgrunn at først forsvarsminister Donald Rumsfeld og deretter presidenten selv forsikret at den slags - i lys av krigen mot terror og 11. september - er aldeles utelukket.

Slike forsikringer kan imidlertid ikke demme opp for en voksende kritikk fra demokrater som håper å sende George W. Bush ut av Det hvite hus.

— Regjeringen har ikke noe svar på den stadig mer voldelige situasjonen i Irak, hevdet general Wesley Clark. - Vi har bruk for en plan.

En ny meningsmåling viser at 51 prosent nå mener at presidenten ikke håndterer situasjonen i Irak riktig. Det er dobbelt så mange som da det forhastede budskapet om sier ble avgitt 1. mai.

Mer ansvar til irakerne

For George W. Bush gjelder det nå ikke bare å overbevise amerikanere og irakere om at han har en plan, men også om at han har mot og vilje til å gjennomføre den, uansett hva det krever av tid og omkostninger.

Irakerne skal nå i stigende grad være ansvarlig for egen sikkerhet. Etter helgens tap er det forståelig at mange stiller spørsmål om hvordan dårlig utdannede og utstyrte irakere skal kunne vende en utvikling som 130.000 amerikanske soldater ikke kunne forhindre å gå i den gale retningen.