Osman Kawkabishad, talsmann for kurderne i Hordaland, både frykter og håper på en krig i Irak. I går minnet han, rundt 200 av hans landsmenn og noen få nordmenn, at det var 15 år siden «kurdernes Hiroshima», giftgass-massakren i den kurdiske byen Halabja.

16. mars 1988 bombet Saddams styrker Halabja med cyanidgass. 5000 mennesker ble gasset i hjel og rundt 10.000 fikk omfattende skader.

— Dette er en smerte som vi bærer med oss, en smerte som ingen snakker om, sa professor Haci Ackman i sin appell. I bakgrunnen viftet barn med det kurdiske flagget. En gutt holdt en plakat med bilde av en kvinne. «Hvor er mamma?» sto det under bildet.

Etter mange år uten oppmerksomhet har kurdernes sak igjen fått ny aktualitet i den vestlige verden. Bakgrunnen er selvsagt trusselen om krig i Irak. De fleste kurderne som BT snakket med støttet en krig for å styrte Saddam Hussein, men fryktet samtidig at krigen vil få andre konsekvenser enn den de håper på.

— Vi frykter hva Saddam kan finne på i Sør-Kurdistan, der kurderne har vært uavhengige siden Golfkrigen i 1991. Dessuten er vi redde for at Tyrkia vil benytte anledningen til å invadere området. Hvem vet hva de avtaler med USA nå? spør Kawkabishad.

På Torgallmenningen stilte to lokale politikere som begge har uttrykt sin motstand mot Irak-krig. Byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen lovet støtte til kurdernes sak fra Bergen kommune, mens RV-leder Torstein Dahle advarte mot Saddam Hussein - «en uberegnelig mann som kan gjøre de grusomste ting når han blir desperat». Ingen av dem gjorde noe stort nummer ut av sin egen motstand mot et angrep på Irak.

STERK MARKERING: Rundt 200 kurdere, gamle som unge, deltok i minnemarkeringen for massakren i Halabja på Torgallmenningen i går.