Russland styres i dag i stor grad av etterretningsfolk som fikk sin utdanning under det fryktede KGB i Sovjetunionen, fastslår aktivister, opposisjonelle og Russland-kjennere.

Tre av fire sentrale, russiske tjenestemenn i Kreml har hatt tilknytning til KGB, etterfølgeren FSB eller andre sikkerhets— eller militærorganisasjoner, mens én av fire har jobbet for disse organene, fastslår forskere.

The Economist skriver at det er FSB som har den politiske makten i Russland i dag.

Sergej Kovaljov, som vanket i de samme kretsene som nobelprisvinneren Andrej Sakharov i Sovjet-tiden, sier arvtakerne etter KGB har tilpasset sine metoder, men fortsatt krenker grunnleggende rettigheter.

– På enkelte vis er situasjonen til og med verre enn i Sovjetunionen, sier Kovaljov til nyhetsbyrået Reuters.

Søndag 2. desember er det valg på ny nasjonalforsamling i Russland, og alt tyder på at Putin og hans allierte – de såkalte siloviki – vil befeste sitt grep om den politiske makten.

– Deler verdier

Sovjet-dissidenten Sergej Kovaljov hevder at dagens beslutningstakere i Kreml «alle kommer fra KGB».

– Alle som fatter beslutninger kommer derfra eller deler den samme ideologien og oppfatningen av hvordan en stat bør være. Og dette teamet opptrer målbevisst og svært effektivt, sier Kovaljov, som regnes som den mest sentrale skikkelsen i den russiske menneskerettsbevegelsen.

– De bruker ikke nøyaktig de samme metodene. De bruker modifiserte Sovjet-metoder. Modifiseringen av disse har vært svært vellykket, sier han.

Sergej Kovaljov, som ble idømt sju års fengsel og tre år i internt eksil i 1974, mener det er større grad av ytringsfrihet i dagens Russland enn i Sovjet-perioden, men at det fortsatt forekommer omfattende sensur.

«Andropovs barn»

Det er bred enighet blant forskere og eksperter om at demokratiske rettigheter er blitt tilsidesatt i stadig større grad etter at den tidligere KGB- og FSB-offiseren Vladimir Putin ble landets president for sju år siden.

– I Russland råder det igjen en atmosfære av frykt. Samfunnet frykter myndighetene og myndighetene frykter samfunnet, sier Nikita Belykh fra opposisjonspartiet Unionen av høyrekrefter, som er åpent kritisk til Kreml.

Både FSB-sjefen Nikolaj Patrusjev, første visestatsminister Sergej Ivanov og Putins to visestabssjefer Viktor Ivanov og Igor Setsjin – alle fire i presidentens innerste krets – begynte i KGB på 1970-tallet da Jurij Andropov var sjef for byrået. Andropov ledet Sovjetunionen i 15 måneder før han døde i 1984.

– Sterk, autoritær stat

The Economist skriver på lederplass at etterretningsfolkene i Kreml er motivert av grådighet – flere av dem har tjent seg søkkrike på å sitte i maktapparatet – og et ønske om hevn etter det som skjedde på 1990-tallet. Mange av dem ble nemlig tilsidesatt etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991.

I dag ønsker de å opprette et varig politisk system i Russland som er sentralisert, autoritært og hierarkisk, og som på mange måter minner om hvordan et privat selskap drives, skriver Radio Free Europe.

– De ønsker en sterk, autoritær stat av samme type som Sovjetunionen, men uten Sovjet-idiotiet, sier Olga Krysjtanovskaja fra det russiske vitenskapsakademiets institutt for sosiologi.

De ønsker et «statssystem uten noen maktfordeling», fastslår forskeren.

I valget 2. desember gir russerne etter alt å dømme Vladimir Putin og hans allierte grønt lys til å bygge videre på sitt prosjekt.