I juni bevilget den norske regjeringen 500 millioner til bevaring av regnskog i Kongobassenget. Det meste av denne skogen ligger i enorme DR Kongo, heretter kalt Kongo. Et land vi de siste ukene har hørt mye om på grunn av krigføringen i Kivu-provinsen.

Flere forskere uttrykker bekymring for den norske regnskogsatsingen i det konfliktfylte landet.

Toppen av isfjellet — Det vi ser i media nå av vold og menneskelig lidelse, er bare toppen av isfjellet. Her i Norge kan vi vanskelig forestille oss forholdene i Kongo, sier Eyolf Jul-Larsen.

Han er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt og har jobbet med natur- og ressursforvaltning i området.

— De aktuelle verneområdene har lenge vært styrt av ulike opprørsledere eller regjeringshæren som opererer på egen hånd. Midler til lokale tiltak vil komme under opprørernes kontroll og kan lett bidra til å forsterke lidelsen vi har fått beskrevet i det siste, sier antropologen.

Han mener korrupt nesten blir feil ord å bruke om Kongo. Alt er tilfeldig - et fullstendig kaos.

Sammen med kollega Trine Eide deltok Jul-Larsen nylig på et møte i Miljøverndepartementet om regnskogsatsingen i Kongo. Der ble det hevdet at bare en fredsavtale kom på plass, skulle det gå fint å forvalte regnskogpengene.

Liten forståelse - I ulike prosjektdokumenter snakker man som om områdene var homogene og velfungerende, og bruker begrep som «sivilt samfunn». Dette vitner om liten forståelse for situasjonen i området, sier antropolog Trine Eide.

Må få fred

Skogvernet skal bidra til fattigdomsbekjempelse. De to forskerne mener at kamp mot fattigdom i dette området utelukkende kan skje gjennom direkte tiltak for å etablere fred og sosial stabilitet.

— Å gi penger til Brasil for å bevare regnskog er vel og bra. Men å putte så mange penger inn i Kongo, er nesten som å investere millioner i et Taliban-kontrollert område i Afghanistan, samtidig som man bekjemper Taliban militært, mener Jul-Larsen.

Han synes det virker som om Norge har hastverk med regnskogprosjektet.

— Regnskogmilliardene brukes til å kjøpe klimaavlat for vår oljeutvinning. Men det er ingen opplagt sammenheng mellom norske behov og behovene i Kongo, der folk rydder skog for å få mat.

Vanskelig å overvåke Også Ole Hofstad, professor ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, ser med bekymring på det norske regnskogengasjementet i Kongo.

— Den senere tids utvikling i Kongo bekrefter at dette ikke er et område der man bør begynne arbeidet med å redusere utslippene fra avskoging og skogforringelse. En ting er at forvaltningen av penger fra rike land til DR Kongo vil bli meget vanskelig. Å få pengene ut til de menneskene som faktisk skal endre atferd for at utslippene skal gå ned, blir så godt som umulig. I tillegg kommer problemene omkring overvåkingen av hvor store karbonutslippene faktisk er, sier Ole Hofstad, som har lang fartstid innen skogforvaltning i Afrika.

Pengene i det britisk-norske Congo Basin Forest Fund skal i første omgang brukes på utstyr til en satellitt som skal ta bilder av skogen.

— Å drive slik måling på bakken over hele Kongo kan ikke være noen enkel oppgave for tiden. Jeg ville nok prøvd meg med andre instrumenter (radar eller laser) i satellitten enn det engelskmennene har valgt. Og jeg ville definitivt startet med skogsområder som er lettere tilgjengelig, der avskoging er et større problem og der det sosiale systemet er i stand til å håndtere informasjon og penger på troverdig vis. Det norske initiativet i Tanzania og Brasil er mer fornuftig. Jeg tror vi kan lære mer på kort tid der enn ved å kaste bort milliarder i Kongo, sier Hofstad.

Kåre Lode ved Senter for Interkulturell kommunikasjon i Stavanger er litt mer optimistisk.

— At landet er korrupt og kaotisk er det neppe tvil om. Men så lenge Norge samarbeider med Storbritannia, som har lang erfaring i området, tror jeg det kan fungere. Man bør imidlertid ikke sende inn store summer før det påvises at pengene går til det de skal, sier Lode, som har drevet freds- og forsoningsarbeid i Øst-Kongo på oppdrag for Pinsevennenes Ytremisjon og Utenriksdepartementet.

MER HOGST: Avskogingen i den kongolesiske regnskogen har vært liten på grunn av krig. Men Regnskogfondet frykter nå at myndighetene vil godkjenne hogsttillatelser for store områder,stikk i strid med landets lover som forbyr nye hogstkonsesjoner.
Nils-Inge Kruhaug/Scanpix
MER BISTAND: I april besøkte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim regnskogen i DR Kongo. Her sammen med landets miljøvernminister, José Endundu (til v.) og Lionel Diss i Regnskogfondet. Denne uken skal han etter planen besøke konfliktom-rådet i øst.
Nils-Inge Kruhaug/Scanpix