Fondet er på til sammen 750 milliarder euro og ble kunngjort etter et maratonmøte mellom EUs finansministre natt til mandag.

Eurolandene bidrar med 440 milliarder euro, mens 60 milliarder skal komme fra EU-kommisjonen. De resterende 250 milliardene stilles til disposisjon av Det internasjonale pengefondet (IMF).

— Alle, meg selv inkludert, fryktet katastrofe om det ikke raskt ble enighet om en avtale. Symptomene fra tiden før krisen høsten 2008 var til stede, det går det ikke an å nekte for, sier Frankrikes finansminister Christine Lagarde til avisen Les Echos tirsdag.

Lagarde mener at enigheten om krisefondet er et «historisk vendepunkt».

— Ingen nødmekanisme

Kursene skjøt i været på børsene verden over etter at nyheten om krisefondet ble kjent. Fondet skal først og fremst hindre at krisen i Hellas sprer seg til andre utsatte EU-land som Spania og Portugal.

— Dette er ikke bare en nødmekanisme. Vi må komme fram til regler som hindrer slike kriser i fremtiden, sier Lagarde.

Hun legger til at beløpet Frankrike skal betale inn til fondet, 88 milliarder euro, skal presenteres for regjeringen onsdag og deretter sendes videre til nasjonalforsamlingen for avstemning.

Samtidig insisterer Lagarde på at Frankrike kommer til å klare å holde løftet om å redusere budsjettunderskuddet til 3 prosent av bruttonasjonalprodukt, som er EUs grense, innen 2013.

- Risikabelt av ECB Den europeiske sentralbanken (ECB) bidrar også i arbeidet med å stabilisere økonomien i eurosonen. Et av tiltakene er å kjøpe opp gjeld fra land i økonomisk uføre.

Sjefen for den tyske sentralbanken, Axel Weber, sier tirsdag til avisen Börse Zeitung at tiltaket er passende, men risikabelt.

— Det er viktig å holde risikoen så lav som mulig, sier Weber.

Han viser til at avgjørelsen om å kjøpe opp gjeld kan føre til at flere setter spørsmålstegn ved ECBs rolle som en uavhengig institusjon.

ECB-sjef Jean-Claude Trichet avviste denne problemstillingen mandag og understreket at avgjørelsen om å kjøpe opp gjeld er tatt på selvstendig grunnlag.