Men en beslutning om en NATO-tilslutning til rakettskjoldet blir det ikke noe av på NATO-toppmøtet i Bucuresti.

– Vi erkjenner fra norsk side at det foreligger en økt trussel fra langtrekkende raketter. Det amerikanske rakettforsvaret slik det er planlagt, vil gi økt beskyttelse. Det er en faktuell beskrivelse. Spørsmålet er om det gir økt sikkerhet, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Til tross for erkjennelsen av skjoldet mener Støre det norske synet på rakettforsvaret ligger fast. Han sier Norge har fått kjempet fram en forståelse i NATO om at de amerikanske planene ikke er det eneste svaret på rakettrusler, selv om et slikt skjold isolert sett gir større beskyttelse.

– Vi er skeptiske til dette og vi kan konstatere i dag at det ikke ligger an til å bli vedtatt et NATO-rakettforsvar i Bucuresti. Men i tiden etter dette toppmøtet vil det komme viktige diskusjoner, sier Støre, som ankom Bucuresti sammen med statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap) onsdag kveld.

– Innenfor Soria-Moria

I forkant har det norske diplomatiet i Brussel jobbet på høygir med forslaget til toppmøtets uttalelser om rakettforsvaret, for å hindre en for positiv velkomsthilsen til de amerikanske planene.

Diplomater NTB har snakket med mener teksten, som offisielt blir vedtatt torsdag, ligger godt innenfor Soria Moria-erklæringens klare formuleringer om norsk motstand mot et rakettskjold i Europa.

Teksten ble etter det NTB erfarer banket gjennom allerede tirsdag, slik at forhandlerne deretter kunne konsentrere seg om andre stridstemaer før møtet, som mulig NATO-søkerstatus for Georgia og Ukraina.

Støre vil ikke kommentere tekstforslaget som foreligger før det er vedtatt.

– Ingenting er klart før alt er klart. Men sett fra norsk side ligger det an til beslutninger på områder vi har prioritert på en måte vi kan være godt tilfreds med, sier Støre.

Jobber for nedrustning

Utenriksministeren sier Norge hele veien har «ligget midt i debatten» om rakettskjoldet for å bidra til en felles NATO-holdning.

– Det har aldri vært noen rasling med veto eller annet, sier Støre.

Uttalelsen om rakettskjoldet kommer i en egen paragraf i det såkalte kommunikeet statslederne skal bli enige om. Rett etter kommer en paragraf om nedrustning, som Norge og Tyskland har presset på for å få inn. Nettopp sammenhengen mellom disse punktene har vært viktig for Norge.

– Det å hindre spredning av raketteknologi og masseødeleggelsesvåpen, er en veldig viktig del av å møte de truslene vi står overfor, sier Støre.

– Fortsatt handlingsrom

Forsvarspolitisk talsmann i SV, Bjørn Jacobsen, sier han ikke er særlig fornøyd med den norske innrømmelsen av rakettskjoldets beskyttende virkning.

– Men slik jeg forstår det er den norske motstanden kommet med, at det ikke er noen automatikk i at rakettskjoldet gir økt sikkerhet, sier Jacobsen til NTB.

Han er samtidig glad for at en avgjørelse om å knytte NATOs systemer til de amerikanske planene er utsatt.

– En avgjørelse kommer først om to-tre-fire år. Man har vunnet tid, og det er fortsatt handlingsrom for å arbeide mot rakettskjoldplanene, sier Jacobsen.

BOGDAN CRISTEL
HO
BOGDAN CRISTEL