Tsjetsjenske Lidija Jusupova, fjorårets vinner av Raftoprisen, er tilbake i Bergen for å orientere om de trange kår for menneskerettighetsforkjemperne i hjemlandet.

I et møte med Bergens Tidende understreker hun den betydningen Rafto-prisen har hatt for hennes og kollegenes arbeidsvilkår:

– Først og fremst har jeg fått en bekreftelse på at veien jeg går på er den rette. Tidligere var jeg opptatt av at arbeidet mitt kunne føre til at jeg ofret liv eller helse. Nå tenker jeg at om det skulle skje, vil hele verden få vite om det. Tsjetsjensk fjernsyn viste hele overrekkelsen av Rafto-prisen i fjor. Og prisen fikk stor oppmerksomhet, nå vet folk hva Memorial og jeg driver med. Det bidrar også til min personlige sikkerhet, sier Jusupova.

Ingen forbedringer

Menneskerettighetsforkjemperen sier at det ikke har funnet sted noen endringer for folk flest når det gjelder menneskerettigheter i Tsjetsjenia. Og de får ingen garantier for sin personlige sikkerhet.

Det skjer enkelte kosmetiske endringer, det skal gi inntrykk av at den krigsødelagte hovedstaden Grozjni er i ferd med å gjenoppbygges. Nylig ble en del av en av hovedgatene i byen gjenåpnet.

– Det er bra at noe skjer, men det gjøres ikke noe med lovløsheten og fraværet av menneskerettigheter, sier Jusupova.

Undergraver

Etter initiativ fra president Vladimir Putin er det vedtatt lover som vil legge sterke restriksjoner på frivillige organisasjoner (NGO'er), blant annet de som arbeider for menneskerettigheter.

Lovene er foreløpig ikke trådt i kraft, men Jusupova legger ikke skjul på at situasjonen er vanskelig for mange av de frivillige organisasjonene.

– Takket være tildelingen av Raftoprisen og den støtte vi fikk som følge av dette, har det være mulig for oss å støtte opprettelse av forskjellige ungdomsorganisasjoner, blant annet en som arbeider for retten til arbeid, forteller hun.

Hun forteller også at russiske myndigheter forsøker å undergrave de frivillige organisasjonene gjennom en omfattende registrering av organisasjoner som angivelig har det samme formål som blant annet hennes egen Memorial. Denne registreringen har pågått siden 2002.

– De kommer til oss for å få støtte og penger, men vi har fortalt dem at vi startet med uten noe penger og støtte, og at de må klare seg selv, sier Jusupova.

Finansieringen

Hun ser maktapparatets etablering av konkurrerende organisasjoner som et forsøk på å forhindre at organisasjoner som Memorial får bidrag fra utlandet.

– Alt skal styres ovenfra. Det skal etableres en statlig finansieringsordning, en paraplyorganisasjon skal håndtere denne gjennom lokale styrer rundt om i Russland. Denne organisasjonen skal tildele bidrag, og de frivillige organisasjonene vil gjennom denne ordningen bli totalt avhengig av makteliten.

– Frykter du for at Memorials arbeid kan bli vanskeligere?

– Jeg frykter det ikke, men jeg fornemmer at fremtiden kan bli vanskelig. Nylig ble lederen for en tsjetsjensk-russisk vennskapsorganisasjon, russeren Stanislav Demitrievski, dømt til fire års fengsel i en hemmelig rettssak. Han har vært en flott og uredd forkjemper for fred og stabilitet i Tsjetsjenia. Og i sin avis har han brakt lange lister av tsjetsjenere og russere som bare er blitt borte, sier Lidija Jusupova.

JAN M.LILLEBØ