• Invasjonen på Krim har utløst farlige krefter som blir veldig vanskelig å kontrollere, sier Berit Nising Lindeman i Helsingforskomiteen.

Situasjonen minner om oppiskingen av motsetninger i forkant av grusomhetene på Balkan, mener spesialrådgiveren som har bodd både i Russland og i Ukraina.

– Jeg tror ikke Putin har planer om etnisk rensing på Krim. Men det er satt i gang krefter som potensielt kan føre til mye vold. Raseriet som vi ser fyres opp, er ikke lett å kontrollere, sier hun.

Propagandakrig

— De siste ukene har det vært et massive propagandakjør. Folk på Krim og i Øst-Ukraina ser på russisk tv og får høre at det er truet av et illegalt styre i Kiev, med ukrainske nasjonalister som vil rense Ukraina for russere, sier Lindemann, og legger til:

— Det spilles på en mistenksomhet mellom folkegruppene som er der fra før. Da er det lett å fyre opp stemningen.

Hun mener tatarene med sin historiske erfaringer alltid har betraktet russerne som overgriperne som tok deres land. Russerne på sin side, ser på Krim som russisk.

Laget fiendskap

Folkeavstemningen kommende søndag vil etter alt å dømme ende med et flertall for løsrivelse fra Ukraina og tilslutning til Russland.

— Folkeavstemningen er klart illegal. Og selv om et flertall ønsker at Krim var en del av Russland, så er det uholdbart når en stor minoritet oppfatter dette som en ren okkupasjon, og mange er rett og slett redd. Folk som før har bodd fredelig sammen, er gjort til fiender, sier hun.

Skapt dype sår allerede

Lindeman mener det er ekstra provoserende for minoritetene på Krim at russiske kosakker kommer til Krim for å hjelpe de russiske soldatene.

— Dette oppleves skremmende, særlig for tatarene. Dagens kosakker er russiske nasjonalister som Krim-tatarene kan forbinde med den etniske rensingen russerne har utsatt dem for tidligere. Vi så dem under OL i Sotsji der de opererte som sikkerhetsfolk og banket opp Pussy Riot-jentene, sier Lindemann.

Hun mener propagandaen i mediene og bruken av kosakker er bevisst, men at det er kortsiktig tenkning for å skaffe seg kontroll.

— Putin kan utløse krefter han ikke klarer å kontrollere. Utviklingen er meget farlig. Dette har allerede skapt sår som det vil ta lang tid å lege. Her tar president Putin på seg et stort ansvar.

Hun viser til Balkan, der Helsingforskomiteen fremdeles jobber med å få til forsoning.

— Selv nå, så lenge etter krigen, er det universitetsprofessorer fra forskjellige etniske grupper som nekter å snakke med hverandre, sier Lindeman.

Farlig miks

Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt er enig med Lindeman om farene med propagandakrigen. Han mener at miksen av propaganda og bevæpnede personer under mangelfull kontroll er livsfarlig.

— Det spilles på begreper og følelser fra den andre verdenskrig. Dette kan gjøre at man mister kontrollen med hva som skjer på bakken, sier Godzimirski.

Varige skader

— Forholdet mellom Russland og Ukraina er ødelagt for lang tid fremover. Antirussiske krefter i Ukraina vil styrke seg og Russland vil miste støtte også blant de moderate russerne i Ukraina.

De nye makthaverne i regionalparlamentet på Krim har forsøkt å berolige tatarene med løfter foran folkeavstemningen. Godzimirski tror ikke etnisk rensing eller andre dramatiske endringer for minoritetene på Krim om halvøya virkelig blir russisk igjen.

Han tror at russerne først og fremst er opptatt av å skape ro og orden for å få rike russere til å investere der.

- Bedre økonomi

— Russland har større ressurser. Jeg tror det vil investeres på Krim for å få halvøya til å fungere bedre økonomisk. Det vil være en måte å dempe konfliktnivået på, sier Godzimirski.

Han mener folk på Krim assosierer de siste tiårene med ukrainsk styre med økonomiske nedgangstider.

Han påpeker at selv om nærmere 60 prosent på Krim er russere, så har den avsatte presidenten Janukovitsj og hans parti hatt nærmere 80 prosent oppslutning på Krim.

En god del av minoritetene har altså stemt på den mest russiskvennlige kandidaten.

Vipper vestover

— Skillet mellom russere og ukrainere er ikke alltid så stort. Det er mange blandede ekteskap. Alle over 23 år har også det til felles at de har vært sovjetborgere før, sier seniorforskeren ved NUPI.

Han tror at hvis Ukraina mister Krim, kan det få en interessant politisk bieffekt.

— Kanskje kan det løse opp i den lammende todelingen i ukrainsk politikk. Taper Ukraina det russiskvennlige Krim, kan det tippe vektskåla i vestlig retning, mener Jakub M. Godzimirski.

TV-PROPAGANDA: - Folk på Krim og i Øst-Ukraina ser på russisk tv. Det spilles på en mistenksomhet mellom folkegruppene som er der fra før. Da er det lett å fyre opp stemningen, sier spesialrådgiver i Helsingforskomiteen, Berit Nising Lindeman.
Fartein Rudjord
MER VESTLIG: Hvis Krim går over til Russland kan en bieffekt bli at Ukraina vender seg mer mot vest, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
NUPI